NOU201220120014000DDDPDFS

4.1 Introduksjon
Angrepene på regjeringskvartalet og ungdommene
på Utøya var ekstraordinære i omfang og
brutalitet, og har for alltid skrevet Norge inn i verdens
terrorhistorie. Sammensetning av målobjekter,
de rammede og berørtes lave alder og gjerningsmannens
motivasjon og taktikk særpreger
angrepene og representerer i flere henseender et
brudd med tidligere forestillinger om terroranslag.
Ingen enkeltperson hadde tidligere
drept så mange mennesker med håndvåpen i en
terroraksjon. 1
Til tross for dette eksisterer det historiske forløpere.
Breivik selv var inspirert av tidligere terrorhandlinger
og ideologier med utspring utenfor
Norges grenser. 22/7 kombinerte han to kjente
former for terrorangrep; en bombe mot et symboltungt
myndighetsmål og en massakre med håndvåpen
i et tett befolket område. 2
I dette kapitlet settes terrorangrepene 22/7 og
myndighetenes håndtering av dem inn i en bredere
sammenheng. 3 Det redegjøres for sentrale
utviklingstrekk i terrorisme som et transnasjonalt
fenomen, med et særskilt søkelys på hvordan
dette har nedfelt seg i den vestlige verden og
Norge. Det vil også gis en bred, overordnet gjennomgang
av ansvarlige myndigheters trusselvurderinger
samt tiltak som har blitt truffet for å
avdekke, avverge og håndtere angrep. Da det
etter kommisjonens mening belyser sentrale
læringspunkter, vil enkelte terroranslag og myndighetenes
håndtering av disse beskrives i noe
større detalj.
1
Thomas Hegghammer (2012): Trender og utviklingstrekk i
internasjonal terrorisme etter 11. september 2001. 2012:4,
s. 4. �
Ramòn Spaaij: Understanding Lone Wolf Terrorism. Global
Patterns, Motivations and Prevention. London, New York
2012.
2
Jf. Hegghammer 2012.
NOU 2012: 14 45
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 4
Kapittel 4
Trusselbildet i Norge
– og læring fra tidligere angrep
Gjennomgangen vil danne bakgrunn for
senere kapitler vedrørende Politiets sikkerhetstjenestes
(PST) arbeid og deres muligheter for å
avdekke gjerningsmannens forberedelser (kap.
16). Den vil også være et bakteppe for det årelange
arbeidet med å sikre regjeringskvartalet
mot terroranslag (kap. 18), samt for å evaluere
politiets håndtering av hendelsene 22/7. Gjennomgangen
legger også viktige premisser for
kommisjonens anbefalinger for framtiden.
Det følgende kapitlet vil ikke gi en fullstendig
framstilling av politisk vold eller utviklingen i terrorisme.
Vi peker på begivenheter og utviklingstrekk
som kommisjonen gjennom sitt arbeid har
funnet særlig relevante for å sette hendelsene 22/7
inn i en større historisk og samtidig kontekst.
Det er en glidende overgang mellom terrorisme
og andre former for vold. 4 Politisk vold er et
langt videre fenomen enn terrorisme og omfatter
attentat, sabotasje og andre former, typer eller
sammenhenger der vold benyttes for å oppnå politiske
mål. 5 Breiviks angrep på Utøya har enkelte
fellestrekk med andre former for vold, slik som
hatkriminalitet og skyting av sivile, som har fått
den tragiske betegnelsen skoleskyting. Denne
gjennomgangen vil derfor også omhandle andre
former for voldskriminalitet som er relevante med
hensyn til å vurdere norsk beredskap.
3 Foruten PSTs og Etterretningstjenestens trusselvurderinger
baserer den generelle gjennomgangen av politisk vold
og terrorisme i dette kapittelet seg i all hovedsak på følgende
ekspertuttalelser som kommisjonen har mottatt: �
Notat 1/12: Professor Bruce Hoffman: Trends and developments
within terrorism in Europe and the U.S. over the last
decade (post – 9/11). �
Notat 2/12: Dr. Thomas Hegghammer: Trender og utviklingstrekk
i internasjonal terrorisme etter 11. september i
2001. �
Notat 3/12: Dr.polit. Jan Oskar Engene: Storskalaangrep,
myndighetsmål og høyreekstremismens plass i europeisk terrorisme.
�
Notat 4/12: Journalist Øivind Strømmen: Utviklingstrekk i
norsk høgreekstremisme. �
Ekspertuttalelsene kan finnes på 22julikommisjonen.no.