NOU201220120014000DDDPDFS

Terrorangrepene i Oslo og på Utøya satte norske
rednings- og beredskapsressurser på en utfordrende
prøve, inklusive Nødnett, nødetatenes nye
digitalsamband. Mange av sambandsproblemene
man hadde denne dagen, oppsto i møtet mellom
ulike sambandsløsninger. Det er besluttet en full
utrulling av det nye Nødnett i hele landet innen
2015, og det er derfor nyttig å kort gjøre rede for
noen av erfaringene med dette.
Nødnettet fungerte som forventet under hele
innsatsperioden. 1 I Oslo sentrum var nesten 1000
Nødnett-radioer i bruk, og ved Sollihøgda ble det
registrert i underkant av 300 radioer. Samtaletrafikken
ble mer enn tredoblet umiddelbart etter
eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg
høy ut dagen.
Det ble ikke meldt om vesentlige feil verken i
nettet eller nødmeldesentralenes Nødnett-utstyr,
og driftsstatistikken viser at det var lite kødannelse
i nettet sett i forhold til de mange samtalene.
Det var imidlertid så stor trafikk i talegruppene at
noen brukere opplevde at de måtte vente på tur
for å slippe til med sine meldinger. Trafikkstatistikken
viser også at felles talegrupper mellom
nødetatene i liten grad ble benyttet under innsatsen.
Funksjon med tekstmeldinger i terminalene,
som sikrer rask og effektiv distribusjon av informasjon
med bruk av lite kapasitet, ble lite brukt. 2
Tilbakemeldingene som Direktoratet for nødkommunikasjon
(DNK) innhentet, viste at brukerne
mente Nødnett fungerte godt. Enkelte av basestasjonene
hadde svært høy belastning.
DNKs egenevaluering peker også på at beredskapen
rundt Nødnett fungerte godt. Alle driftsaktørene
høynet sin beredskap kort tid etter bombeeksplosjonen,
og det var løpende kontakt mellom
1 Kommisjonen har valgt å basere de påfølgende avsnittene i
hovedsak på Direktoratet for nødkommunikasjons egen
evaluering (DNK). Bruk av Nødnett 22. juli 2011. 8. november
2011.
2 Helsedirektoratet 2012. Helseinnsatsen etter 22. juli.
Læring for bedre beredskap. IS 1984. Rapport.
NOU 2012: 14 305
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 13
Kapittel 13
Nødnett
DNK og driftssentrene. Tilstanden til nettet ble
overvåket, og forberedelser ble iverksatt for å
kunne håndtere eventuelle feilsituasjoner med
nettet og utstyr i nødmeldesentralene.
Nødnett er satt i drift i første utbyggingsområde
på det sentrale Østlandet, som omfatter politidistriktene
Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker
og Bærum og Søndre Buskerud.
Utøya ligger i Nordre Buskerud politidistrikt,
som faller utenfor nåværende dekningsområde for
Nødnett. I dette området var det kun begrenset
dekning via mastene på Sollihøgda.
Som figur 13.1 viser, var flere politidistrikter
involvert i aksjonen. De involverte hadde ulikt
sambandsutstyr, og aksjonene skjedde i områder
med og uten dekning for Nødnett.
Dette betydde at de som kom inn i området
rundt Utøya, og som hadde Nødnett-terminaler,
måtte benytte alternativt samband, for eksempel
analogt helseradionett, politiradio eller mobiltelefon.
Mange av helseressursene som kom til området
ved Utøya, hadde Nødnett, men fikk beskjed
om å benytte en bestemt kanal på det analoge helsenettet.
Enkelte av aktørene som ikke hadde Nødnett,
benyttet sitt ordinære samband slik som politiet ved
Nordre Buskerud, noen ambulanser, deler av det
lokale brannvesenet, Forsvaret, Hovedredningssentralen
på Sola og luftambulansene.
Når det gjelder Utøya-aksjonen, så påvirket de
ulike sambandsløsningene aksjonen. Oslo, Asker
og Bærum og Søndre Buskerud, samt flere aktører
innen helse, hadde Nødnett som sin primære
og eneste sambandsløsning.
De ulike sambandsløsningene vanskeliggjorde
kommunikasjonen mellom operasjonssentralen
og mannskapene fra disse distriktene, mellom de
involverte mannskapene og mellom nødetatene.
For mange ble mobiltelefon den eneste tilgjengelige
sambandsløsningen under sentrale deler av
redningsarbeidet. Tidligere i 2011 hadde store
deler av mobildekningen i Sør-Norge vært nede.