NOU201220120014000DDDPDFS

angrepsmålet av en selvmordsaksjonist. En
slik fremgangsmåte muliggjør bruk av store
mengder eksplosiver, og gir samtidig maksimal
overraskelse og dermed liten eller ingen
tid til umiddelbare mottiltak.»
I en oversiktsmatrise ble bilbombe mot bygninger
i Norge, både fra politisk ekstremisme og internasjonal
terror, omtalt som «mer» tenkelige scenarioer.
55 Symbolrike bygg som regjeringskvartalet
ble videre identifisert som eksempler på aktuelle
terrormål. 56 Sprengstoff eller bilbombe i regjeringskvartalet
som et resultat både av politisk
ekstremisme og internasjonal terrorisme var således
som følge av trusselvurderingen som forelå,
scenarioer som ble lagt til grunn for sikkerhetsanalysen.
Sårbarheten
For å identifisere sårbarheten ble det blant annet
utformet ulike bombesimuleringer. I samarbeid
med internasjonale eksperter identifiserte Forsvarsbygg
på denne måten skadevirkningen av
bilbomber plassert ulike steder i regjeringskvartalet
og utenfor Utenriksdepartementet.
Det ble gjennomført simuleringer av ulike bilbomber
plassert i Grubbegata, cirka 20 meter fra
hovedinngangen til høyblokka, med henholdsvis
100 kg, 300 kg og 1000 kg sprengstoff.
Virkningene av en bombe på 1000 kg plassert
20 meter fra høyblokka ble beskrevet slik:
«Av simuleringene ser vi at det vil bli store bygningsmessige
skader på fasaden på Høyblokka,
R-4, G-blokka og Y-blokka som vender
ut mot Grubbegaten. En stor del av vinduene i
de ovennevnte bygningene og tilstøtende bygninger
vil også skades (glasset blåses inn). Det
vil bli omfattende personellskader i byggene på
grunn av fasadeelementer og glass som blåses
inn. I tillegg vil det i kontorer som ligger nær
eksplosjonsstedet bli et høyt overtrykk som
kan gi dødelige indre skader.» 57
Dette er skremmende likt skadeomfanget 22/7.
Det ble også gjennomført simulering av en bilbombe
plassert tre meter fra inngangspartiet til
55 Prosjektrapport, «Regjeringens sikkerhet» s. 39, juni 2004
ref. 03/00107, gradert j.post 058.
56 Rapport, «Prosjekt Objektsikring, Trusselanalyse – gruppe
1» s. 14, 13. mai 2004, gradert j.post 040.
57 Rapport. Sikkerhetsanalyse av fysiske og tekniske sikringstiltak
i departementene, 10. mars 2004, s. 86 ref. 03/00107-
29 48/53, gradert j.post 058.
NOU 2012: 14 425
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 18
høyblokka med en mengde sprengstoff på 2000
kg. Plasseringen var nesten identisk med plasseringen
av bilbomben 22/7. Virkningene ble
beskrevet slik:
«Bygget vil [....] få kraftige skader i et slikt scenario
først og fremst på fasaden og de nederste
etasjene. Personell som oppholder seg i de
nederste etasjene vil ha liten mulighet til å overleve
et slikt scenario.» 58
Tilsvarende som for regjeringskvartalet ble det
gjennomført simulering av sprenging utenfor
Utenriksdepartementet. Også her viste simuleringene
omfattende skader.
Som følge av at trusselvurderingen også framhevet
angrep med håndvåpen og kjemiske våpen,
ble det også pekt på en rekke andre forhold som
gjorde regjeringskvartalet sårbart. Bombeangrep,
enten gjennom bilbombe, brevbombe eller personlevert,
framsto imidlertid med størst risiko, da
konsekvensene ble vurdert som så vidt fatale.
Tiltakene
På bakgrunn av risikoen som var identifisert,
kartla arbeidsgruppen – som hadde ansvar for å
utrede fysiske og tekniske sikringstiltak – tiltak
som kunne redusere sårbarheten.
Følgende tre alternativer for å redusere sårbarheten
ved bilbombe ble utredet: 1 Stenge alle
gater i og rundt regjeringskvartalet permanent for
kjøretøy, 2 stenge Grubbegata og Akersgata permanent
for kjøretøy og 3 stenge Grubbegata permanent
og ha kjøretøysperrer i Akersgata som
kun heves ved høynet trussel.
Arbeidsgruppen, som besto av eksperter
innenfor sikkerhet, politi og forsvar, anbefalte å
stenge både Grubbegata og Akersgata permanent
for kjøretøy. De to andre alternativene ble oppsummerende
vurdert slik:
«Alternativ 3 ivaretar ikke behovene i tilstrekkelig
grad, mens alternativ 1, muligens kan
være for inngripende i dagens situasjon.»
I sin begrunnelse for en stenging både av Grubbegata
og Akersgata het det blant annet videre:
«Trafikkregulerende tiltak er av stor viktighet
for sikring av objektene. Sikringstiltakene må
58 Rapport. «Sikkerhetsanalyse av fysiske og tekniske sikringstiltak
i departementene», 10. mars 2004, s. 87 og Prosjektrapport,
Regjeringens sikkerhet, s. 44.