NOU201220120014000DDDPDFS

informasjonen fra politiet kom sent og ikke syntes
å være à jour med de opplysningene man mottok
fra andre kilder. Også mediene ble tidlig klar over
at de reelle tapstallene måtte være høyere enn det
politiet oppga.
Under et ledermøte i Politidirektoratet ved etttiden
natt til lørdag opplyste ledelsen ved Nordre
Buskerud politidistrikt, som var blitt innkalt til
Oslo noen timer tidligere, at man hittil hadde funnet
84 drepte. Det var et sjokkerende, nærmest
uvirkelig, tall. Klokken 03.50 informerte politidirektør
Øystein Mæland pressen om at tallet på
drepte på Utøya var oppjustert til «minst 80».
Klokken åtte lørdag morgen kommenterte
statsminister Stoltenberg de nye drapstallene på
en pressekonferanse i Regjeringens representasjonsanlegg.
Han beskrev hendelsene på Utøya
som «en nasjonal tragedie» og som den største
ugjerningen landet hadde opplevd siden krigen.
«Minst 80 unge mennesker er revet bort,» fortsatte
han. «Vi har også mistet medarbeidere i
regjeringskvartalet. Det er ikke til å begripe. Det
er som et mareritt.»
Statsministeren var opptatt av hvordan alle de
unge som hadde vært på Utøya da ugjerningen
fant sted, var blitt rammet for livet. De hadde opplevd
«ting som ethvert menneske skulle vært forskånet
for. Frykt, blod og død». Hvor sterkt han
identifiserte seg med de unge AUF-erne, ble tydelig
da han til slutt kom inn på at han denne lør-
NOU 2012: 14 33
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 2
dagen etter planen skulle ha vært på Utøya selv.
«For meg er Utøya min ungdoms paradis, som i
går ble forvandlet til et helvete,» avsluttet han.
Overalt i landet våknet mennesker opp som
kjente noen av de drepte, skadde eller overlevende
fra terrorangrepene i Oslo og på Utøya. I hovedstaden
våknet innbyggerne dessuten opp til en by
med tungt bevæpnet politi og militært personell i
gatene. Deler av sentrum var fortsatt sperret av, og
nær 300 gardister og mannskaper fra Heimevernet
holdt vakt rundt regjeringskvartalet, Stortinget og
andre sikringsverdige objekter i hovedstaden.
Mange opplevde vaktholdet som et uttrykk for at
myndighetene hadde tatt grep, og at situasjonen
var under kontroll. For andre var synet av bevæpnet
politi og militære mannskaper foran nasjonale
symbolbygg en skremmende påminnelse om at
faren for nye angrep ikke var over.
Også i politiet, PST og regjeringsapparatet var
man urolige. Erfaringen fra større terrorhandlinger
i utlandet tilsa at det kunne komme flere
angrep. I de innledende avhørene fredag kveld og
lørdag formiddag hadde Anders Behring Breivik
dessuten kommet med flere uttalelser som kunne
tolkes i den retning. Han hevdet at han hadde
handlet på vegne av et internasjonalt nettverk –
«Knights Templar» – og at to andre norske «celler»
sto klare til å iverksette nye og mer omfattende
terrorangrep.
Figur 2.12 Politidirektør Øystein Mælands pressekonferanse natt til lørdag 23. juli 2011.
Foto: NRK