NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
hadde det de trengte av ressurser, eller at det ikke<br />
var satt i verk tiltak i henhold til etablert planverk.<br />
Kommisjonen mener det er POD som står<br />
nærmest til å aktivere planverk og påse at adekvate<br />
tiltak settes inn. Samtidig fremgår det av retningslinjene<br />
for lederdepartementets ansvar i<br />
beredskapssituasjoner at det skal «påse at nødvendige<br />
tiltak innenfor eget ansvarsområde blir iverksatt,<br />
og ivareta nødvendig koordinering med<br />
andre departementer og etater.» 194 Hva som ligger<br />
i å «påse» at nødvendige tiltak blir iverksatt er<br />
ikke entydig.<br />
I helsesektoren er det etablert en plan for<br />
hvordan denne påseer-rollen løses: Ved ekstraordinære<br />
hendelser og kriser kan Helse- og<br />
omsorgsdepartementet delegere ansvaret for å<br />
følge opp krisehåndteringen til Helsedirektoratet.<br />
22/7 ble helsedirektøren raskt delegert slik myndighet<br />
og han forvisset seg umiddelbart om at<br />
Helse Sør-Øst hadde etablert såkalt rød beredskap<br />
og iverksatt adekvat krisehåndtering. 195<br />
JD har ikke noen tilsvarende plan for sin<br />
påseer-rolle. Østgaard har i sin forklaring til kommisjonen<br />
gitt utrykk for at det er uklart hvor langt<br />
departementet skal gå i å følge opp operative tiltak.<br />
Daværende justisminister Storberget har forklart<br />
at JD etter hans oppfatning hadde et ansvar<br />
for å forvisse seg om at politiet tok de riktige grepene,<br />
og han forventet i den aktuelle situasjonen<br />
«at dette ble ivaretatt av kriseledelsen i departementet,<br />
i staben eller Regjeringens kriseråd». 196<br />
Han kunne imidlertid ikke erindre om han fikk<br />
informasjon fra politiet om hvilke tiltak som faktisk<br />
var iverksatt for å avverge eventuelle nye terroranslag.<br />
Da kommisjonen gjorde Storberget og Ruud<br />
kjent med at politiet, verken i Oslo eller i landet<br />
for øvrig, iverksatte sitt terrorplanverk, uttrykte<br />
de forbauselse over at dette ikke var gjort.<br />
Etter kommisjonen syn ville det ikke vært unaturlig,<br />
i en så krevende og usikker situasjon som<br />
22/7, om JD i større grad satte seg inn i hvordan<br />
politiet og POD fulgte opp de henstillingene de<br />
hadde fått i krisens første fase om å mobilisere<br />
alle nødvendige ressurser og ikke nøle med å be<br />
om bistand fra Forsvaret. Kommisjonen finner det<br />
på den annen side vanskelig å kritisere JD for at<br />
man i de første kaotiske timene etter bombeangrepet<br />
la til grunn at politiet fulgte eget planverk<br />
og iverksatte alle nødvendige tiltak.<br />
194 JD, Sentral krisehåndtering 2010.<br />
195 Forklaring, Larsen 15. mai 2012.<br />
196 På dette tidspunkt trodde Storberget at departementet<br />
hadde satt stab. Forklaring, Storberget 7. juni 2012.<br />
NOU 2012: 14 253<br />
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 10<br />
Mer problematisk, etter kommisjonens oppfatning,<br />
er at JD ikke vurderte å påse at det mer<br />
overordnede Sivilt beredskapssystem (SBS) ble<br />
aktivert. Ifølge Stortingsmelding 22 (2007–2008)<br />
gjør dette planverket «det mulig å raskt etablere et<br />
hensiktsmessig beredskapsnivå tilpasset den<br />
aktuelle situasjonen, ved sikkerhetspolitiske kriser<br />
og andre større hendelser, som for eksempel<br />
naturkatastrofer og terrorhandlinger». 197 DSB,<br />
som forvalter SBS, skriver at dette planverket<br />
blant annet er utviklet som et verktøy for å kunne<br />
initiere bruken av militære ressurser for å støtte<br />
og forsterke det sivile samfunnets evne til krisehåndtering.<br />
SBS angir blant annet beredskapstiltak<br />
i sivil sektor ved terrorangrep eller trussel om<br />
slikt angrep, inkludert prosedyrer og tiltak med<br />
sikte på objektsikring. 198<br />
Ved varsel om tiltak mot overraskende terroranslag<br />
(scenario B), skal politiet, ifølge SBSen,<br />
iverksette eget terrorplanverk, herunder eventuelt<br />
be om bistand fra Forsvaret. Videre skal eiere<br />
av skjermingsverdige objekter og samfunnskritisk<br />
infrastruktur, iverksette beskyttelse av disse. 199<br />
Å aktivere SBS kunne i det hele tatt ha bidratt<br />
til at relevante tiltak med sikte på å avverge og<br />
redusere konsekvensene av nye angrep ville ha<br />
blitt iverksatt på et tidlig tidspunkt, herunder fungert<br />
som en impuls til politiet om å heve sitt<br />
beredskapsnivå. Kommisjonen deler DSBs generelle<br />
oppfatning på dette punkt: «I situasjoner hvor<br />
usikkerheten omkring hendelsenes årsak, skadeomfang<br />
og konsekvenser er stor, skal det som<br />
hovedregel legges et føre-var-prinsipp til grunn<br />
for prioriteringene med hensyn til å redde liv og<br />
helse, berge miljøet og sikre materielle verdier. Et<br />
føre-var-prinsipp innebærer også at ansvarlige<br />
håndterende myndigheter bør gå bredt ut med<br />
koordinering av tiltak som planlegges iverksatt.<br />
Situasjonen 22. juli 2011 kunne ha utfordret<br />
Beredskaps-Norge også på andre områder. Høyblokka<br />
kunne ha kollapset, flere eksplosjoner<br />
kunne ha funnet sted, eller det kunne ha oppstått<br />
behov for å evakuere deler av befolkningen, med<br />
de store håndteringsutfordringene dette ville ha<br />
medført.» 200<br />
I kommisjonens første møte med den daværende<br />
administrative ledelsen i Justis- og politidepartementet<br />
ble det opplyst at vi ikke ville finne<br />
197<br />
St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet, s. 14.<br />
198<br />
Sivilt beredskapssystem, mars 2011.<br />
199<br />
Sivilt Beredskapssystem, mars 2011, Vedlegg B til kapittel<br />
IV-1.<br />
200<br />
DSB Rapport, Evaluering av krisehåndteringen etter hendelsene<br />
i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, innenfor<br />
DSBs ansvarsområder, 22JK, j.post 511.