NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
440 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 18 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
ble laget en overordnet prosjektplan. Det ble ikke<br />
gjort. Det forelå ingen særskilt framdriftsplan, verken<br />
overordnet eller detaljert, med milepæler,<br />
identifiserte problemstillinger som kunne føre til<br />
forsinkelser eller endringsbehov, og forslag til tiltak<br />
for å håndtere disse prosjektrisikoene. Det<br />
forelå heller ingen plan med hensyn til når, eller<br />
hvordan, prosjektledelsen skulle rapportere om<br />
framdriften og eventuelle utfordringer. Ledelsen i<br />
FAD etterspurte aldri en slik samlet prosjektplan,<br />
og prosjektledelsen utarbeidet ikke dette på eget<br />
initiativ. Dette ga, slik kommisjonen ser det, prosjektledelsen<br />
et svakt utgangspunkt for det videre<br />
koordinerings- og oppfølgningsarbeid som skulle<br />
gjøres.<br />
Videre mener kommisjonen at prosjektorganisasjonen<br />
i FAD var for liten til å ha ansvaret for å<br />
lede og koordinere gjennomføringen av prosjektet.<br />
Det burde, etter kommisjonens syn, vært opprettet<br />
en større arbeidsgruppe i FAD, og en sterk<br />
styringsgruppe som fulgte prosjektet og avkrevet<br />
jevnlige rapporteringer. Alternativt kunne prosjektet<br />
vært lagt helhetlig til Statsbygg. Kommisjonen<br />
antar at Statsbyggs kvalitetssikringsprosedyrer og<br />
erfaring fra prosjekter med politisk kompleksitet<br />
ville bidratt til en bedre gjennomføringsevne også<br />
utover i prosjektet, da ulike hindre og mothensyn<br />
gjorde seg gjeldende.<br />
Til tross for ovennevnte svakheter ble en hel<br />
rekke tiltak gjennomført i løpet av de to første<br />
årene. Gjennomføringskraften avtok imidlertid<br />
etter hvert som tiden gikk, og kritiske tiltak tok<br />
lang tid å gjennomføre.<br />
Svakhetene ved at det ikke ble etablert en styringsgruppe,<br />
kunne vært avhjulpet ved at prosjektet<br />
fikk en sterk ledelsesmessig forankring i FAD.<br />
Det foreligger imidlertid lite skriftlig materiale<br />
som dokumenterer at den administrative ledelsen<br />
i FAD engasjerte seg i prosjektet. Departementsråden<br />
har forklart at hun oppfattet at SMK var<br />
oppdragsgiver og den som satte premissene for<br />
prosjektet. Hun oppfattet at hennes rolle var å<br />
sikre at prosjektet fikk penger og kvalifisert personell,<br />
samt at de var i stand til å rapportere på<br />
framdrift. 152 Utover deltakelse på årlige statusmøter<br />
ved SMK, enkelte interne rapporteringer på<br />
status, samt oppfølgning i enkeltsaker der prosjektet<br />
ba om bistand, er det få dokumenter som<br />
viser at administrativ ledelse engasjerte seg i gjennomføringen.<br />
Dette støttes av de forklaringene<br />
kommisjonen har mottatt. Bekymringsmeldingen<br />
fra politidirektøren i mai 2010 nådde som nevnt<br />
152 Forklaring, Moe Røisland 20. februar 2012.<br />
heller aldri ledelsen i FAD, og ga således ingen<br />
foranledning til endringer.<br />
Den politiske ledelsen i FAD var også i svært<br />
liten grad involvert i gjennomføringen. Med tanke<br />
på prosjektets viktighet, samt at FAD tidlig så at<br />
tiltakene kunne støte an mot hensyn hvor politiske<br />
drøftelser ville kunne være viktig for gjennomføringen,<br />
153 mener kommisjonen det ville<br />
vært naturlig med et større politisk engasjement.<br />
Statsråd Grande Røys har for kommisjonen<br />
forklart at da hun tiltrådte som statsråd i oktober<br />
2005 ble hun orientert om prosjektet på et generelt<br />
og overordnet nivå. Hun så ikke POD-rapporten,<br />
og verken da eller senere fikk hun noen grundig<br />
redegjørelse for tiltakene og status på gjennomføringen.<br />
Hun ba heller ikke om dette. Denne<br />
innsikten preget hennes befatning med prosjektet.<br />
Først da hun gjennom mediene forsto at det<br />
kunne bli krevende å få flertall i bystyret for å<br />
stenge Grubbegata for kjøretøytrafikk, engasjerte<br />
hun seg ved å be om en redegjørelse i<br />
underutvalget. 154 Hun forsikret seg også om at<br />
representanter fra eget parti støttet stenging av<br />
gaten.<br />
Tilsvarende har statsråd Aaserud forklart at<br />
da hun tiltrådte i oktober 2009, oppfattet hun sikkerhetsprosjektet<br />
som strengt gradert, og noe<br />
hun som statsråd ikke skulle ha så mye med å<br />
gjøre. Aaserud har overfor kommisjonen uttalt at:<br />
«Min befatning og mitt inntrykk av [det] sikkerhetsprosjektet<br />
var veldig perifert.» Heller ikke<br />
hun har sett POD-rapporten.<br />
Aaserud ble dermed, etter kommisjonens syn,<br />
aldri satt i stand til å foreta en slik oppfølgning av<br />
sikringsprosjektet som ville vært naturlig. Da hun<br />
tiltrådte, ble hun derimot sterkt involvert i andre<br />
viktige sider ved departementets arbeid med sikkerhet<br />
og beredskap. Riksrevisjonen kom kort tid<br />
etter at hun hadde tiltrådt, med en rapport som<br />
var kritisk til IKT-sikkerheten, og DSB kom<br />
omtrent samtidig med en kritisk rapport knyttet<br />
til FADs generelle sikkerhets- og beredskapsarbeid.<br />
I forbindelse med begge disse rapportene<br />
ble det iverksatt tiltak etter sterkt engasjement fra<br />
statsråden, 155 Sikringsprosjektet ble sammenlignet<br />
med dette arbeidet sett på som at det «gikk på<br />
skinner». 156<br />
153 Brev AAD til SMK, 7. september 2004 ref. 2004/146 gradert<br />
j.post 052.<br />
154 Forklaring, Grande Røys 2. mai 2012, med tilleggsforklaring<br />
22. mai 2012.<br />
155 Riksrevisjonens rapport, 28. april 2010, 22JK, j.post 372,<br />
DSBs rapport om samfunnssikkerhet og beredskap, 2010,<br />
22JK, j.post 125.<br />
156 Forklaring, Aaserud 8. mai 2012.
Change language