NOU201220120014000DDDPDFS

Recommendations

Info

312 NOU 2012:14 Kapittel 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen ren var i gjennomsnitt 496 000 kroner, eksklusive overtid. 17 I 2010 knyttet om lag 70 prosent av de samlede utgiftene seg til lønn, mens 30 prosent gjaldt kjøp av varer og tjenester. Statsministeren samt nåværende og tidligere justisminister har understreket overfor kommisjonen at regjeringen har ønsket å styrke beredskapen gjennom å øke bevilgningene til politiet. 18 Politiet har samlet sett hatt en økning i sine budsjetter på 80 prosent de siste ti år. 19 Til tross for denne satsingen, og en betydelig økning ansatte i politietaten, er veksten blant de ansatte med politiutdanning beskjeden. Tabellen under viser antallet politiutdannende har vært stabilt de siste fire år, med en samlet økning på 2,7 prosent. Økningen i antall årsverk har dermed først og fremst materialisert seg i andre stillinger enn politiutdannede, og særlig i særorganene. 20 I tabell 14.1 har vi vist utviklingen i bevilgninger fordelt på distriktene, særorganene, Oslo og totalt. 21 16 Det er en rekke kostnadsdrivere: økte tolkeutgifter, økt metodebruk, krav til dokumentasjon i forbindelse med avhør, vakthold med mer. 17 SSB Lønnsstatistikk, ansatte i staten per 1. oktober 2011, http://www.ssb.no/lonnstat/ (lesedato: 14. juni 2012). 18 Forklaringene til statsminister Stoltenberg og stortingsrepresentant Storberget til kommisjonen. 19 Nominelle tall. Politimesteren i Oslo har overfor kommisjonen pekt på at bevilgningene over tid har vært preget av liten forutsigbarhet. Det har vært vanskelig å gjennomføre pålagte investeringer, og bemanningen har tidvis derfor blitt skadelidende. I 2011 var det cirka 140 tjenestepersoner færre enn i 2009. Antall uniformerte polititjenestepersoner i Oslo er omtrent som for ti år siden. 22 En annen analyse gjort av SSB, der økningen i årsverk i politiet fra 2005 til 2010 er sammenlignet med befolkningsøkningen, gir det samme bildet: Analysen at samlede årsverk i politiet per 1000 innbyggere økte fra 2,5 til 2,8, men at antallet årsverk med politiutdanning likevel ligger stabilt på 1,6. Mellom distriktene er det imidlertid stor variasjon: Oslo politidistrikt hadde 2,5 og Sunnmøre 1. 23 20 Se SSB. http://www.ssb.no/vis/emner/03/05/� politi_statres/main.html (lesedato: 25. juni 2012). I perioden 2005–2010 er det kommet til 1574 flere årsverk i denne typen stillinger, og 200 nye politiårsverk. 21 Bevilgningene til norsk politi skjer i hovedsak gjennom to poster på statsbudsjettet: POD og OPD, som på grunn av sin størrelse og hovedstadsfunksjoner behandles særskilt. 22 Forklaring Gjengedal, politimester ved OPD, 9. mars 2012. 23 Se SSB. http://www.ssb.no/vis/emner/03/05/� politi_statres/main.html (lesedato: 25. juni 2012). I perioden 2005–2010 er det kommet til 1574 flere årsverk i denne type stillinger, og 200 nye politiårsverk. Tabell 14.1 Bevilgninger og årsverk i politidistriktene og særorganene 2002 – 2011 Politidistriktene Særorganene Oslo politidistrikt Totalt Alle ansatte Politiutdannede 1 2002 3 978 648 1 099 5 724 11 327 8 221 2003 4 284 805 1 164 6 253 11 294 7 920 2004 4 281 799 1 212 6 293 11 604 8 008 2005 4 669 1 169 1 375 7 213 11 971 8 123 2006 4 933 1 326 1 344 7 604 12 345 8 093 2007 5 115 1 334 1 406 7 855 12 497 8 185 2008 5 286 1 439 1 480 8 205 12 600 7 630 2009 5 697 1 569 1 615 8 881 13 244 7 706 2010 6 225 1 840 1 808 9 873 13 417 7 754 2011 6 511 1 979 1 894 10 384 13 504 7 833 1 Tall fra JD er basert på tall fra POD om faktiske årsverk fordelt på politiutdannede, jurister og sivile stillinger fra og med 2008 er hentet fra lønns- og personalsystemet i etaten. Det er faktiske årsverk per 31.12. Alle tall eksklusive PST. FAD publiserer også en statistikk over ansatte i politiet. For 2011 er disse tallene for POD og distriktene 11 244 og for Oslo 2427. I alt har kategorien Politi og påtalemyndighet 14 156 ansatte, dette inkluderer Politihøgskolen (340), påtalemyndighetene (160) og Grensekommissæren (5). Kilde: Millioner kroner. Alle tall fra Justisdepartementet. Nominelt. Tabellen viser distriktenes andel av statsbudsjettets kapittel 440, særorganene inkludert PST og PODs andel og kapittel 441. Tall for namsfogdene er ikke inkludert i total. Oversendelse fra JD til kommisjonen 14. juni 2012, 22JK, j.post 613. Før 2008 ble det benyttet budsjetterte årsverk for alle kategoriene. Tallene før 2008 er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Figur 14.2 Politidistrikt og antall politi per tusen innbyggere. Kilde: Kommisjonens analyse. TTA-data. Basert på TTA-data fra PDMT og folketall fra SSB. Stortinget har uttrykt en målsetting om at antall politiårsverk per tusen innbygger bør være 2,0. 24 Politidekningen per innbygger er noe lavere enn i Sverige og Danmark, og litt høyere enn i Finland. 25 I en tidligere rapport, Politiet mot 2020 slo POD fast at i forhold til befolkningsøkningen er politiet svekket de senere år – og pekte på behovet for å øke antallet politiårsverk. 26 Et viktig tiltak er å øke antallet studenter ved PHS. De senere år har opptakene gått fra 430 studenter i 2008 til over 700 de siste to år. 27 24 Politidirektoratet 2008. Politiet mot 2020, s. 3 og 7. For omtale om den brede enigheten om dette, se for eksempel http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/aktuelt/ taler_og_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-gretefaremo/2012/feil-om-politidekning.html?id=678319(lesedato 30. juni 2012). 25 Det er verd å gjøre oppmerksom på at det er noe ulike oppgavemønstre for politiet i de ulike landene. Politidirektoratet 2008. Politiet mot 2020. 26 Politidirektoratet 2008. Politiet mot 2020. NOU 2012:14 313 Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 14 Basert på politiets TTA-system med oversikt over ansatte har kommisjonen utarbeidet en oversikt over antall innbyggere per politiårsverk. Politidirektoratets målstyring POD fordeler de økonomiske midlene mellom politidistriktene og utarbeider mål basert på en forskningsbasert fordelingsnøkkel knyttet til forventet oppdragsmengde. POD kan utøve sin ledelse av etaten gjennom blant annet faglig ledelse og ved å fastsette budsjett, tildelingsskriv, instrukser, styringsdialogmøter og tilsyn. 28 Til tross for at det har foregått en viss samordning og koordinering, er det fortsatt på en rekke områder ikke etablert enhetlige systemer eller tilnærminger i Politi-Norge. I vårt arbeid har kommisjonen blitt oppmerksom på en rekke områder der samordning fra en faglig ledelse kunne være hensiktsmessig, men der dette foreløpig ikke er etablerter: operatørselskaper på kontinentalsokkelen må forholde seg til krav knyttet til objektsikkerhet, men disse varierer mellom flere politidistrikt; ulik lokal operativ organisering og praksis, arrestinstrukser etableres lokalt, lokale systemer for varsling og mobilisering av personell og kategoriseringen i det politioperative systemet bestemmes i stor grad lokalt. 29 Forventningene til politiet på beredskapsområdet er uttrykt i PBS I. 30 Her heter det at beredskap forstås som tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere uønskede og/eller ekstraordinære hendelser og kriser. Politiberedskap omfatter både politiets alminnelige døgnkontinuerlige beredskap for å håndtere regulære oppgaver og beredskap i form av planverk og tiltak, kompetanse og organisering som er etablert for å initieres ved uønskede og/eller ekstraordinære hendelser. 31 27 http://www.phs.no/Om-PHS/Fakta-og-tal/Opptakstatistikk/ (lesedato: 13. juni 2012). Opptakene er nå høyere enn forslaget som ble fremmet i rapporten Politiet mot 2020. 28 Kommisjonen har i møter fått opplyst at styring også skjer ved telefoner, e-poster, intranettoppslag, strateginotater med mer. Det er derfor tidvis en usikkerhet omkring hvilken status de ulike instruksene fra POD har. Kommisjonen har ikke hatt anledning til å forfølge dette spørsmålet videre. 29 Kommisjonen har i begrenset grad hatt anledning til å se på de mulighetene og begrensningene for å utøve faglig ledelse og sikre synergier som ligger i dette. 30 I kommisjonens intervjuer har det vært noe ulik oppfatning av i hvilken grad PBS I er bindende for distriktene. Kommisjonens oppfatning av at dette representerer bindende retningslinjer, støttes både av forklaringen til tidligere politidirektør Killengreen 30. mai 2012 og nåværende politidirektør Mæland 1. juni 2012.
Page 1 and 2:
NOU Norges offentlige utredninger 2
Page 3 and 4:
ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1148
Page 6:
Mona Abdinur Ismail Haji Ahmed Thom
Page 9 and 10:
9.6 Sentrale helsemyndigheters �
Page 11:
Del I Introduksjon
Page 14 and 15:
14 NOU 2012: 14 Kapittel 1 Rapport
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
38 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 40 and 41:
40 NOU 2012:14 Kapittel 3 Rapport f
Page 42 and 43:
42 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22.
Page 45 and 46:
4.1 Introduksjon Angrepene på regj
Page 47 and 48:
Figur 4.1 Terrorangrepet 9/11 i New
Page 49 and 50:
ister. 28 I 2006 vurderte imidlerti
Page 51 and 52:
Mens internasjonal terrorisme etter
Page 53 and 54:
I 2008 fastholdt PST at enkelte mil
Page 55 and 56:
En ny trend de siste ti årene er
Page 57 and 58:
tet til et terrorangrep. Etter at a
Page 59 and 60:
håndgranater og sprengstoff, samt
Page 61 and 62:
de fire selvmordsbomberne, som var
Page 63 and 64:
Figur 4.10 Jokela 7. november 2007.
Page 65 and 66:
lertid vesentlige utfordringer forb
Page 67 and 68:
5.2 Sentrale begreper I arbeidet me
Page 69 and 70:
Konsekvens Sikkerhetspolitisk krise
Page 71 and 72:
utsatte personer.» Gjennom denne h
Page 73 and 74:
enytte spaning, infiltrasjon, provo
Page 75 and 76:
ling, koordinere tiltakene samt kon
Page 77 and 78:
JDs samordningsrolle er opprettet o
Page 79:
Del III Krisehåndtering 22/7
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
210 NOU 2012: 14 Kapittel 10 Rappor
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
260 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 262 and 263: 262 NOU 2012:14 Kapittel 11 Rapport
Page 288 and 289: 288 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 306 and 307: 306 NOU 2012: 14 Kapittel 13 Rappor
Page 340 and 341: 340 NOU 2012:14 2012 Rapport fra 22
Page 362 and 363:
Page 364 and 365:
Page 366 and 367:
Page 368 and 369:
Page 370 and 371:
Page 372 and 373:
Page 374 and 375:
Page 376 and 377:
Page 378 and 379:
Page 380 and 381:
Page 382 and 383:
Page 384 and 385:
Page 386 and 387:
Page 388 and 389:
Page 390 and 391:
Page 392 and 393:
Page 394 and 395:
Page 396 and 397:
Page 398 and 399:
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 404 and 405:
Page 406 and 407:
Page 408 and 409:
Page 410 and 411:
Page 412 and 413:
Page 414 and 415:
Page 416 and 417:
Page 418 and 419:
Page 420 and 421:
Page 422 and 423:
Page 424 and 425:
Page 426 and 427:
Page 428 and 429:
Page 430 and 431:
Page 432 and 433:
Page 434 and 435:
Page 436 and 437:
Page 438 and 439:
Page 440 and 441:
Page 442 and 443:
Page 444 and 445:
Page 446 and 447:
Page 449 and 450:
NOU 2012: 14 449 Rapport fra 22. ju
Page 451 and 452:
en stor, godt trent og utrustet pol
Page 453 and 454:
høyblokka og regjeringskvartalet m
Page 455 and 456:
arbeidsprosesser og til å lede og
Page 457 and 458:
tid og en mindre styrke tilgjengeli
Page 459 and 460:
esponstid, responskvalitet og samsv
Page 461 and 462:
Vedlegg 1 NOU 2012: 14 461 Rapport
Page 463 and 464:
NOU 2012: 14 463 Rapport fra 22. ju
Page 465 and 466:
Vedlegg 2 Oversikten viser møter s
Page 467 and 468:
23.02.2012 Seniorrådgiver, E-tjene
Page 469 and 470:
Holgersson, Stefan og Knutsson, Joh
Page 471 and 472:
Ot.prp. nr. 7(1999 - 2000): Om lov
Page 473 and 474:
Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1
Page 475 and 476:
Tabell 4.1 Liste over ekspertuttale
Page 477 and 478:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 479 and 480:
Tabell 5.1 Oversikt over personer s
Page 481 and 482:
Vedlegg 6 NOU 2012: 14 481 Rapport
show all

NOU201220120014000DDDPDFS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?