NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
208 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
Kommunikasjon og samarbeid<br />
Varsling, informasjon og kommunikasjon er sentralt<br />
i krisesituasjoner.<br />
I motsetning til i politiet har de fleste ambulanser<br />
installert PC-er i kjøretøyene slik at de kan<br />
motta oppdragsinformasjon elektronisk og statusrapportere<br />
tilbake til AMK-sentralen. Dette er viktig<br />
for kommunikasjon med og styring av ambulanseressursene.<br />
Utbedring av IT-systemer for AMK-sentralene<br />
og ulike aktørers tilgang til Nødnettet er av stor<br />
betydning for arbeidet med en god krisehåndtering<br />
i framtiden. Det er også viktig at nødetatene<br />
lærer seg å bruke Nødnettet og utnytte de funksjonalitetene<br />
som finnes for felles situasjonsoppdateringer<br />
i Nødnettet. Ved katastrofer er det også<br />
viktig med effektive automatiske innkallingssystemer<br />
for personell og internvarslingssystemer som<br />
er effektive og funksjonelle. I de delene av helsetjenesten<br />
der dette ikke allerede er etablert, er det<br />
kommisjonens syn at dette bør innføres snarest.<br />
Videre må nødetatene ha en felles rolleforståelse<br />
i krisesituasjoner. Kommisjonen mener derfor<br />
at et felles planverk med definisjoner av de forskjellige<br />
funksjoner og roller i redningsarbeid og<br />
på skadested bør tydeliggjøres. Planverket kan<br />
også danne utgangspunkt for felles opplæring av<br />
nødetatenes personell i skadestedsarbeid. De forskjellige<br />
etatene må i tillegg øve sammen, blant<br />
annet på situasjoner der full sikkerhet for personellet<br />
ikke kan garanteres.<br />
Kommunikasjon mellom de forskjellige nødetatene<br />
er også viktig for å kunne formidle en felles<br />
situasjonsforståelse som grunnlag for de<br />
beslutningene som tas innenfor den enkelte etat.<br />
22/7 var det mangelfull kommunikasjon mellom<br />
helse og politi. Denne kommunikasjonssvikten<br />
førte til en unødig forsinket framrykning av helsepersonell,<br />
uten at kommisjonen vil hevde at det<br />
fikk fatale konsekvenser i den konkrete situasjonen.<br />
Aktivt forhold til planverk<br />
Innsatsen 22/7 viser at helsevesenet har et aktivt<br />
forhold til planverket sitt. De omfattende og gjennomarbeidede<br />
beredskapsplanene på nasjonalt,<br />
regionalt og lokalt nivå ble i stor grad fulgt. Dette<br />
bidro blant annet til en klarhet med hensyn til hva<br />
som var ledelsens / stabens oppgaver, samt en<br />
naturlig fordeling av oppgaver helsepersonell<br />
imellom. Helsevesenets egenevalueringer konkluderer<br />
med at beredskapsplanene har fungert tilfredsstillende,<br />
og i etterkant har det vært gjort<br />
bare mindre justeringer i planene.<br />
Det er et poeng at et godt planverk i seg selv<br />
ikke er nok. Man kan aldri planlegge for alle<br />
mulige hendelser. Kommisjonen vil framholde at<br />
beredskapen fungerte godt også på grunn av<br />
handlekraft, improvisasjon og samarbeidsevne og<br />
-vilje på tvers av nivåer og lokalisasjoner. Samarbeidet<br />
med frivillige hjelpere var også helt avgjørende,<br />
og beredskapsplanene bør inkludere hvordan<br />
frivilliges innsats best kan benyttes i en katastrofesituasjon.<br />
Samspill mellom det lokale og det sentrale<br />
Innenfor helse- og redningstjenesten viste 22/7 et<br />
godt og viktig samspill mellom den lokale generalistkompetansen<br />
og den sentrale spesialiserte.<br />
Lokale tilbud som Ringerike sykehus og legevakten<br />
i Oslo sentrum hadde en betydningsfull rolle,<br />
både i behandlingen og som avlastning for traumesenteret<br />
på Ullevål sykehus. En viktig forutsetning<br />
for at dette fungerte, var en korrekt og effektiv<br />
sortering av pasienter. Den gode triagen på<br />
samleplassene som fordelte pasienter mellom<br />
sykehusene og til legevakten, var derfor av stor<br />
betydning 22/7. Folks tillit til «lavterskeltilbud»<br />
som legevakten og det at så mange tok seg dit på<br />
egen hånd, var også en suksessfaktor denne<br />
dagen. Innsatsen fra de frivillige ved Utøya og<br />
opprettelsen av pårørendesenteret på Sundvolden<br />
Hotel var også lokal innsats med lokal regi som<br />
var avgjørende faktorer 22/7, og som i stor grad<br />
bidro til at helse- og redningsaksjonen ble vellykket.<br />
Alle katastrofer skjer i en kommune, og samspillet<br />
mellom det kommunale og det spesialiserte<br />
tjenesteapparatet blir viktig i håndteringen av<br />
enhver katastrofe. Norge er et langstrakt land, og<br />
organisering og samarbeidsrelasjoner må tilpasses<br />
lokale forhold. De løsningene man foreskriver<br />
på nasjonalt nivå, må kunne fungere lokalt.<br />
Noen katastrofer er så omfattende at det profesjonelle<br />
apparatet ikke kan takle dem alene. Dugnadsinnsats<br />
fra frivillige, som den vi erfarte 22/7,<br />
vil derfor være en helt nødvendig ressurs også i<br />
senere krisesituasjoner. Denne ressursen må det<br />
profesjonelle apparatet vite om, verdsette og<br />
bruke på beste måte.