NOU201220120014000DDDPDFS

18.1 Bombeeksplosjonen
Bilbomben som eksploderte utenfor høyblokka,
var på cirka 950 kilo, med en sprengkraft på mellom
400 og 700 kg TNT. 1 Bilen var plassert ved
inngangspartiet til høyblokka, mot Grubbegata og
Einar Gerhardsens plass.
Regjeringskvartalet
Regjeringskvartalet ligger midt i sentrum av Oslo.
Kvartalet består av åtte bygninger oppført i perioden
fra 1866 til 1996. Brutto gulvarealer var på
163 000 kvm, mens tomtearealet er på 29 000 kvm,
hvorav cirka 12 000 kvm er park. 2
Den 22/7 hadde Statsministerens kontor
(SMK) og samtlige departementer, med unntak
av Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet
og Utenriksdepartementet, tilhold i kvartalet. I
tillegg ble ett bygg i sin helhet brukt av Departementenes
servicesenter (DSS), som sorterer
under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD). Øverst i høyblokka var statsrådssalen,
hvor regjeringskonferanser ble holdt. På en
vanlig arbeidsdag huset bygningene om lag 3100
ansatte.
Samtlige av bygningene, med unntak av Grubbegata
1, var bundet sammen av et underjordisk
tunnelsystem som ble benyttet til ordinær gangtrafikk,
og til varetransport.
I tilknytning til tunnelanlegget var det etablert
et felles garasjeanlegg. 3 Inn- og utkjøring var fra
Grubbegata ved høyblokka, fra Møllergata ved
R4, og fra Munchs gate ved R5. To etasjer under
høyblokka lå vaktsentralen til DSS.
1
Rapport, «Terrorangrepet i regjeringskvartalet» 22. juli
2011, Forsvarsbygg Futura, 11. januar 2012, rapport 286/
2012, gradert j.post 125.
2
Rapport fra Politidirektoratet 20. desember 2011, gradert
j.post 058.
3
Garasjeanlegget var lokalisert under bygningene R4 og R5
samt under området mellom høyblokka og Y-blokka.
NOU 2012: 14 411
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 18
Kapittel 18
Sikring av regjeringskvartalet
Skadeomfanget
Regjeringskvartalet ble påført store utvendige og
innvendige skader som følge av trykkbølgen, og
som følge av vinduer som ble delvis knust og delvis
blåst inn. Størst skader fikk høyblokka, hvor
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og statsministeren
hadde sine kontorer. Her ble hele
resepsjonsområdet og kantinen fullstendig ødelagt,
og det ble omfattende skader oppover i etasjene.
4 Videre ble lokalene til Krisestøtteenheten
på motsatt side av bygget rammet slik at krisehåndteringen
ikke kunne støttes herfra.
De øvrige bygningene i regjeringskvartalet ble
også påført store skader, og i femte etasje i R4, der
Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
holdt til, utviklet det seg
brann.
Også utenfor regjeringskvartalet ble bygninger
og materiell påført omfattende skader som
følge av trykkbølgen. Spesielt hardt rammet var
bygninger som lå innenfor 100 meter fra sprengingsstedet.
Disse bygningene hadde i tillegg til
et høyt antall knuste vinduer og skader i fasaden
store innvendige skader. 5 Høyesterett, som holder
til på Høyesteretts plass 1, fikk så omfattende
skader at det ikke var mulig å arbeide i lokalene
før det var gjennomført betydelige reparasjoner. 6
Hovedbrannstasjonen på Arne Garborgs plass 1
fikk vinduer og dører ødelagt, og i vognhallen
hadde fem av seks porter falt ned slik at det ikke
var mulig å komme ut med utrykningskjøretøyer. 7
Der bombebilen hadde stått, ble det dannet et
to etasjer dypt krater nedover i det underjordiske
tunnelsystemet. Noen dager etter hendelsen ble
4 Rapport fra Politidirektoratet 20, desember 2011 s. 17, og
vedlegg 5 s. 1, gradert j.post 058.
5
Rapport fra Forsvarsbygg Futura, 11. januar 2012, gradert
j.post 125.
6
Brev, Høyesterett til 22 JK, 12. mars 2012, med vedlegg, 22
JK, j. post 481.
7
Brev, Brann- og redningsetaten til 22. juli-kommisjonen, 14.
november 2011, Hovedrapport, Brann- og redningsetaten,
14. november 2011, s. 19, 22JK, j.post 218.