NOU201220120014000DDDPDFS

392 NOU 2012: 14
Kapittel 16 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
Soloterroristens forberedelse må således etter
dagens lovgivning ha fått en form for fysisk utslag
for å være straffbar, ettersom straffeloven § 161
og § 153a ikke rammer intensjonen isolert. Handlingene
kan i seg selv være lovlige, men om de er
gjort med forsett om å gjennomføre en forbrytelse,
vil bestemmelsene ramme kapasitetsoppbygging.
Kommisjonen observerer at straffeloven § 161
ikke er videreført i den nye straffeloven av 2005
fordi man mente det ville høre til sjeldenhetene at
noen lovlig ville anskaffe seg våpen og sprengstoff
i en kriminell hensikt. 112 Kun ulovlig befatning
med sprengstoff og annet farlig materiale er videreført
i en ny § 142. Utenfor faller lovlig erverv og
annen befatning med farlig materiale, herunder
kjemikalier til framstilling av sprengstoff. Kommisjonens
undersøkelser etter 22/7, hvor vi ser at
våpenkontrollen er dårlig, og at kjemikalier til
bruk i eksplosiver er enkelt å skaffe seg, sammenholdt
med at informasjon som beskriver tilvirking
av eksplosiver, er lett tilgjengelig, viser at det er
behov for å reversere denne beslutningen. Det er
kun etter straffeloven § 161 Breiviks planer eventuelt
kunne ha vært stanset.
Straffeloven § 161 bør også etter vår oppfatning
utvides til å ramme anskaffelse av andre former
for stoffer eller gjenstander som er farlige i
seg selv, eller som kan brukes til å framskaffe
dette, når det er gjort i hensikt å begå en straffbar
handling.
Kommisjonen ser heller ingen store betenkninger
mot å straffesanksjonere konkrete forberedelseshandlinger,
slik som PSTs forslag om at det
bør være straffbart å motta trening eller instruksjon
med terrorformål. 113
111 TOSLO-2011-47559. I denne saken ble straffeloven§ 161
anvendt på anskaffelse av hydrogenperoksid, aceton og
andre komponenter til å lage en bombe. Prof. dr.juris.
Husabø ved UiB har imdilertid kritisert tingrettens anvendelse
av straffeloven § 161 i Notat 6/12 til 22. juli-kommisjonen
Grenser for kriminalisering av førebuinghandlingar og
bruk av skjulte tvangsmidlar mot terrorisme i en demokratisk
rettsstat.
112 Den nye straffeloven av 2005 har en bestemmelse om ulovlig
befatning med farlig materiale i § 142, og rammer ikke
erverv som er lovlige i seg selv. Endringen er begrunnet
med at «det synes vanskelig å bevise at det forelå hensikt
om å begå forbrytelser», se NOU 2002: ,4 pkt. 10.2. Det står
videre at: «Utenfor faller de tilfellene da gjerningspersonen
har fått offentlig tillatelse til erverv av sprengstoff.
Straffelovkommisjonen antar det hører til sjeldenhetene at
slik tillatelse blir gitt eller forsøkt innhentet, når hensikten
er å bruke sprengstoff til forbrytelser.» Det er verd å
merke seg at når EUs regelverk om prekursorer vedtas, vil
det føre til at en lang rekke erverv av kjemikalier som i dag
er uregulerte, kommer inn under et tillatelsesregime, se
rapportens kapitttel Om tilgang til våpen og kjemikalier.
Kommisjonen er derimot mindre overbevist av
PSTs forslag om å straffe enhver handling som i et
vidt perspektiv kan framstå som en forberedelseshandling,
som – satt på spissen – å skaffe seg
plasthansker, bombeoppskrifter, kniver eller finlandshetter,
er et godt forslag. Særlig gjelder det
når dette er kombinert med et forsettkrav der
påtalemyndigheten kun må bevise at omstendighetene
rundt gir skjellig grunn til mistanke om
terrorformål med handlingen.
Det er betenkelig om alminnelige rettssikkerhetsgarantier
blir svekket dersom straffeloven i
seg selv ikke gir klar anvisning på hva som er
ulovlige handlinger. Det kan være tale om forberedelseshandlinger
som det ikke er naturlig å
belegge med straff. Om man i tillegg skal basere
seg på et forsett som i realiteten fører til at bevisbyrden
deles – ved at den mistenkte må godtgjøre
at han ikke har et terrorformål med handlingene
dersom «omstendighetene» gir skjellig grunn til
mistanke – mener vi at det er å gå for langt i å
straffesanksjonere handlinger på en måte som er
lite i tråd med norsk rettstradisjon. 114 Faren for
feilaktige domfellelser vil være åpenbar med
denne typen lovgivning. 115
16.8 Har PST ressurser til å løse sine
oppgaver?
Ressurser er selvsagt et nøkkelspørsmål for PST.
JD har nedsatt et utvalg som i løpet av 2012 skal
foreta en gjennomgang av PSTs ressurssituasjon.
116 Ifølge mandatet skal utvalget blant annet
undersøke tjenestens kompetanse og tilgjengelige
ressurser sammenlignet med én annen nordisk
tjeneste. Utvalgets rapport vil ikke foreligge før
kommisjonen har avsluttet sitt arbeid.
113 Det er allerede forbudt å gi opplæring i metoder eller teknikker
som er særlig egnet til å utføre terrorhandling, se
straffeloven § 147 bokstav c. I mange sammenlignende
land er det å motta opplæring også forbudt, se for eksempel
danske straffeloven § 114 d stk. 3.
114 Prof. dr.juris. Husabø ved UiB har kritisert PSTs lovforslag
i Notat 6/12 til 22. juli-kommisjonen.
115 12. juli 2012 la JD fram et høringsbrev der de presenterer et
forslag til lovtekst til en generell kriminalisering av forberedelseshandlinger
som er noe annerledes enn den som er
fremmet av PST. I departementets forslag kreves klar terrorhensikt
og gjelder gjenstander eller informasjon som er
«særlig» egnet til gjennomføring av slik handling. Kommisjonen
har ikke hatt anledning til å drøfte dette forslaget.
116 En gjennomgang av PST ble varslet av Storberget i hans
redegjørelse til Stortinget 10. november 2011. Også Stortingets
særskilte komité for 22/7 ønsket en slik gjennomgang.
Utvalget er satt ned våren 2012, ledet av ambassadør
Kim Traavik. Utvalget skal levere sin rapport med forslag
til forbedringstiltak innen 1. desember 2012.