NOU201220120014000DDDPDFS

enytte spaning, infiltrasjon, provokasjon, kilder
og informanter. 30 PST vil også, ved en rettslig
kjennelse, kunne gis tillatelse til å benytte skjulte
tvangsmidler i sin forebyggende og avvergende
virksomhet, så som skjult fjernsynsovervåking av
offentlig sted, teknisk sporing, postbeslag, hemmelig
ransaking og romavlytting. 31 Formålet er å
gi PST tilstrekkelig innsikt til å kunne avdekke
planer om et angrep.
Hvis det gjennom dette arbeidet oppdages planer
om terror, kan PST gripe inn med tiltak i hele
spekteret fra bekymringssamtaler til pågripelser
for å avverge et angrep. I de tilfellene der det kan
bevises at vedkommende har utført straffbare forberedelseshandlinger,
kan vedkommende pågripes
og tiltales, og utlendinger utvises der det er
grunnlag for å inndra oppholdstillatelse.
I tillegg til å avdekke og avverge konkrete
angrep har PST ansvar for å utarbeide trusselvurderinger,
både på strategisk nivå og når det gjelder
faren for angrep på konkrete myndighetspersoner,
objekter og arrangementer. PST er gjennom
arbeidet med trusselvurderingene en helt
sentral premissleverandør for andre myndighetsområders
forebyggende arbeid mot terror, og skal
gi råd om tiltak av betydning for personers, virksomheters
og norske interessers sikkerhet. 32
PST er avhengig av samarbeid med andre etater
og fagmyndigheter for å få tilstrekkelig informasjonstilgang.
Blant annet på denne bakgrunn
samarbeider PST med E-tjenesten og med andre
lands sikkerhets- og etterretningstjenester. PST
samarbeider også med det ordinære politi og har
lokalt ansatte i alle landets politidistrikter, unntatt
i Oslo politidistrikt. PST har også muligheten til å
samarbeide med POD, NSM og andre offentlige
myndigheter, organisasjoner og institusjoner. 33
Viktig informasjon kan også komme uoppfordret
inn til PST fra det sivile samfunn, i form av
tips fra publikum, medier eller andre private virksomheter.
Idet angrepene 22/7 ble utført av en nordmann
på norsk territorium, uten beviselige forbindelser
til terrornettverk i utlandet, er det PSTs
mulighet for å avdekke og avverge angrepene
som har stått sentralt i kommisjonens undersøkelser.
Kommisjonen har tatt utgangspunkt i angre-
30 NOU 2009: 15, Skjult informasjon – åpen kontroll, kap. 12.
31 Jf. politiloven § 17 d, jf. lov av 22. mai nr. 25 Lov om rettergangsmåte
i straffesaker (straffeprosessloven) § 222 d
§ 202 a, § 202 b, § 202 c, § 211, § 212, § 200 a og § 216 m.
32 Politiloven § 17 c nr. 1, jf. forskrift av 19. august 2005, nr
920, Instruks om Politiets sikkerhetstjeneste § 6.
33 Politiloven § 17 c, forskrift av 19. august 2005 nr. 920,
Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste.
NOU 2012: 14 73
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 5
pene 22/7, og sett på hva samfunnet kan lære av
dette. Dette gjør ikke arbeidet som gjøres med å
avdekke og avverge angrep som har sin opprinnelse
og forbindelse til utlandet, mindre viktig.
E-tjenesten er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste.
E-tjenestens hovedansvar
er å bidra til å kartlegge og motvirke «ytre»
trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet, og
mot andre viktige nasjonale interesser. Dette gjøres
blant annet ved å innhente, bearbeide og analysere
informasjon som angår norske interesser
sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner
og individer. E-tjenesten kan ikke «på norsk territorium
overvåke eller på annen fordekt måte innhente
informasjon om norske fysiske eller juridiske
personer». 34 Dette tilligger PST. E-tjenesten
har heller ikke mulighet til å pågripe eller stille
personer for retten.
E-tjenestens viktigste oppgave er å framskaffe
informasjon som vil være retningsgivende for
øvrige myndigheters arbeid. På bakgrunn av den
informasjon tjenesten innhenter, utarbeides trussel-
og etteretningsvurderinger. 35 E-tjenesten vil
ved denne informasjonstilgangen kunne ha en
helt sentral rolle i å avverge og avdekke angrep
som skjer på norsk jord, med et internasjonalt tilsnitt.
E-tjenesten har også andre oppgaver knyttet
til Forsvaret og utenrikspolitiske spørsmål.
Aktiviteten til PST og E-tjenesten er lovregulert
og blir løpende kontrollert av Stortinget, ved
EOS-utvalget, for å sikre at man ikke ulovlig krenker
noens personvern. 36
5.5 Tiltak for å bekjempe terrorangrep
Etter politiloven har politiet ansvar for og plikt til å
«avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge
straffbare forhold» og «yte borgerne hjelp
og tjenester i faresituasjoner». 37 Politiets beredskapssystem
(PBS) er et planverk som inneholder
retningslinjer for organisering og gjennomføring
av politiets beredskapsarbeid.
Når et terrorangrep har funnet sted, er det det
lokale politidistrikt som skal forsøke å spore opp
og pågripe de ansvarlige, og forhindre ytterligere
angrep. Det er den lokale politimester som gir tillatelse
til bevæpning av innsatspersonell. Omtrent
34
Lov av 20. mars 1998 nr. 11, Lov om Etterretningstjeneste § 4.
35
Lov av 20. mars 1998 nr. 11, Lov om Etterretningstjeneste § 1,
jf. § 3.
36
Lov av 3. februar 1995 nr. 7 Lov om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-loven).
37
Politiloven § 2 nr. 3.