16.02.2013 Views

NOU201220120014000DDDPDFS

NOU201220120014000DDDPDFS

NOU201220120014000DDDPDFS

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Boks 14.3 Amerikanske erfaringer<br />

med aktiv skyting<br />

Foredrag av Commander Sid Heal, Los Angeles<br />

Police Department:<br />

«Det finnes ingen perfekte løsninger, men<br />

noen er bedre enn andre. Den største utfordringen<br />

er at slike voldelige situasjoner som<br />

skjer så raskt, utfordrer de vanlige kommandoog<br />

taktiske innsatskonseptene i politiet. Taktikk<br />

som vanligvis fungerer, virker ikke i slike<br />

situasjoner. De kan til og med virke mot sin<br />

hensikt. Selv om man opptrer i henhold til en<br />

vanlig lærebok – kan handlingsmønsteret være<br />

irrelevant.<br />

Det er noen trender som typisk kjennetegner<br />

situasjoner med aktiv skyting:<br />

– I 90 prosent av tilfellene er skytteren en<br />

ensom mann.<br />

– Nesten ingen av angriperne trodde de ville<br />

overleve angrepet. Forhandling som strategi<br />

fra politiets side er ofte ikke realistisk.<br />

– Nesten alle dødsfall skjer i løpet av de ti første<br />

minuttene. En perfekt politirespons<br />

som tar elleve minutter, er derfor ikke vellykket.<br />

Og husk, klokken starter når skyting<br />

og drap starter, ikke når første politipatrulje<br />

ankommer.<br />

– Den største suksessen er når en angriper<br />

er umiddelbart utfordret. Dette trenger<br />

ikke å bety at de skal beskytes eller drepes,<br />

men at de blir konfrontert på en besluttsom<br />

måte.»<br />

Kilde: Commander Sid Heal, Los Angeles Sheriff Department/Police<br />

Department har vært sentral i å utvikle amerikansk<br />

politis respons på aktiv skyting.<br />

tiet må raskest mulig gjøre klar til å gå direkte<br />

inn i aksjonsfasen.» 72<br />

Et eget undervisningsopplegg ble utviklet av Politihøgskolen.<br />

I det autoriserte opplæringsprogrammet<br />

uttales initielt i den delen av opplegget som<br />

omhandler oppgaveløsningen i skyting pågår-tilfelle:<br />

«Når melding om at skyting pågår i tett beferdet<br />

område, vil omsynet til liv og helse for tre-<br />

72 Jf. PBS II, s. 47- 48.<br />

NOU 2012:14 327<br />

Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 14<br />

djeperson være av avgjørende betydning for<br />

vårt valg av oppdragsløsning. Skyting pågår er<br />

en ekstraordinær situasjon som krever at tjenestepersonene<br />

må kompromisse på egen sikkerhet.<br />

Hvis bedre egnet personell ikke er tilgjengelig,<br />

må første politipatrulje på stedet gå<br />

direkte inn i aksjonsfasen.»<br />

Dersom man ikke velger å aksjonere, skal dette<br />

begrunnes. 73<br />

Siden 2008 skal alle operativt godkjente polititjenestemenn<br />

ha trent på slike situasjoner i alle<br />

distrikter. Trening har vært obligatorisk og en del<br />

av våpengodkjenningen. På forespørsel fra kommisjonen<br />

har Politihøgskolen opplyst at det ikke<br />

foreligger en oversikt over hvor mange tjenestemenn<br />

som har deltatt på opplæring i skyting<br />

pågår. 74 I stor grad har treningen på dette foregått<br />

innendørs med vekt på skoleskyting.<br />

I samme periode har det vært en utvikling<br />

med bruk av framskutt lagring av våpen og nye<br />

investeringer i personlig verneutstyr. Begge deler<br />

er viktige, for å kunne iverksette øyeblikkelige<br />

aksjoner på en forsvarlig måte.<br />

Utviklingen av prosedyrene og treningen har<br />

vært en viktig beredskapsheving for norsk politi<br />

for å stå best mulig rustet til å håndtere øyeblikkelige<br />

aksjoner med skytevåpen. Dette er blitt<br />

påpekt fra svært mange av de tjenestemenn vi har<br />

møtt, samtidig er det hevdet at det fortsatt er nødvendig<br />

å øve mer på dette og ikke minst å øve på<br />

den mentale evnen til å håndtere slike oppdrag. 75<br />

Kommisjonen har rettet en henvendelse til politiet<br />

for å få en oversikt over hvor mange av politiets<br />

kjøretøy som i dag har framskutt lagring, det vil si<br />

hvor våpen er tilgjengelig i bilen. Vi har fått opplyst<br />

at en slik helhetlig oversikt i dag ikke finnes.<br />

76<br />

Ingen av dem vi har snakket med etter 22/7<br />

har pekt på at manglende våpen eller personlig<br />

verneutstyr var en vesentlig faktor i politiets<br />

aksjon.<br />

73 Møte med PHS 14. november 2011.<br />

74 E-post fra Politihøgskolen 18. juni 2012, 22JK, j.post 622.<br />

75 Se for eksempel forklaring, sjef BT 2. mars 2012 og tjenestemenn<br />

fra NBPD 15. november 2011.<br />

76 Framskutt lagring besluttes av den enkelte politimester.<br />

PDMT opplyste at en slik samlet oversikt ikke finnes over<br />

statusen på de 1345 patruljekjøretøyene, 147 spesialkjøretøy<br />

og 989 administrative kjøretøyene politiet disponerer<br />

(MC ikke medredgnet i noen av tallene). UP har ikke framskutt<br />

lagring. E-post fra PDMT 5. juli 2012. 22JK, j.post 642.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!