NOU201220120014000DDDPDFS

Ettermiddagen 22/7 var timer som satte polititjenestemenn,
politidistrikt og hele den norske politietaten
på en av sine alvorligste prøver noensinne.
Kommisjonens gjennomgang viser at politiets
håndtering av terrorangrepene ble hemmet av
knapphet på personell i nøkkelfunksjoner og manglende
verktøy for samhandling internt i politidistriktene
og mellom politidistriktene. Politiets innsats
i redningsarbeidet var betydningsfull, men
sikring av samfunnet mot mulige sekundærangrep
og pågripelse av gjerningsmannen fikk for
liten oppmerksomhet i tiden mellom anslagene.
Angrepet på Utøya ble effektivt bekjempet på øya,
men svikt og manglende koordinering forsinket
politiets ankomst dit.
I de neste kapitlene skal vi se nærmere på
hvordan politietaten håndterte sine oppgaver i de
kritiske timene fra mottak av første melding, fram
til gjerningspersonen var pågrepet og redningsarbeidet
gjennomført. Først ser vi på aksjonen i
Oslo, deretter på Utøya. Til sist kaster vi et blikk
på hvilke varslings-, samhandlings- og ressursmobiliseringstiltak
som ble satt i verk for resten av
landet.
Framstillingen går tett inn på enkeltpersoner.
Dette mener kommisjonen er nødvendig for å
kunne belyse hvordan handlingsrommet ble
utnyttet. Grundig gjennomgang av faktum er
videre nødvendig for å begrunne endringsbehov.
Kommisjonen finner imidlertid grunn til å understreke
at det ikke kan forventes at en ekstraordinær
hendelse som denne lar seg håndtere uten
feilbeslutninger.
Først skal vi kort se på politiets oppgaver, operative
kompetansenivåer, ledelsesnivåer og viktige
planverk.
6.1 Politiets oppgaver
Politivirksomhetens overordnede mål er å
fremme og befeste borgernes rettssikkerhet,
trygghet og alminnelige velferd gjennom forebyggende,
håndhevende og hjelpende virksomhet. 1
NOU 2012: 14 81
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 6
Kapittel 6
Politiaksjonen i Oslo
En av politiets viktigste oppgaver er å beskytte
borgerne mot livstruende vold. Både politiet som
etat og den enkelte polititjenestemann har en
handleplikt dersom noens fysiske integritet krenkes,
eller står i fare for å bli krenket. Denne handleplikten
gjelder også når tjenestemannen inngår i
en aksjon, står under kommando og har fått en
ordre, men handleplikten må da tilpasses den
aktuelle situasjonen. 2 Effektiv inngripen forutsetter
at politiet til enhver tid har kompetent personell
tilgjengelig og god beredskap med adekvate
planverk, samband, kjøretøy, våpen og annet
utstyr. Politiets ressursrammer har stor betydning
for dimensjoneringen av etatens beredskap.
Kompetansenivåer
Politiets innsatspersonell (IP) er inndelt i fem
kompetansenivåer. Rangert etter operativ kompetanse
er dette IP 1; mannskaper i Beredskapstroppen
(BT), IP 2; mannskaper i Livvakttjenesten, IP
3; mannskaper i Utrykningsenhetene (UEH) med
103 timers årlig trening, IP 4; mannskaper med
standard 40 timers årlig trening og IP 5; mannskaper
med tilpasset opplæring, men som ikke er
godkjente for væpnet tjeneste.
Politiets daglige førstelinjeberedskap består av
IP 3- og IP 4-mannskaper. Det er disse mannskapene
som utfører den daglige patrulje- og ordenstjenesten.
På tjenestesteder med kombinerte tjenesteopplegg,
for eksempel ved lensmannskontorene,
utfører de også etterforskningsoppgaver. IP
4-mannskap har supplerende utdanning i å kunne
håndtere skarpe oppdrag.
Ledelsesnivåer
I politidistriktet leder politimesteren polititjenesten
på strategisk nivå, og operasjonsleder leder på
operativt nivå. På taktisk nivå har innsatslederen
1
2
Jf. politiloven § 1.
Jf. ekspertuttalelse fra professor Jakhelln til kommisjonen,
notat nr. 10.