NOU201220120014000DDDPDFS

Figur 2.9 Kart over området Hønefoss-Sundvollen.
Kilde: 22. juli-kommisjonen
fikk aksjonslederen til å justere sin opprinnelige
plan. P-42, som i mellomtiden var ankommet til
utsettelsesstedet ved Vanførehjemmet, fikk nå
beskjed om å kjøre bil til Utøya brygge landsiden.
Med færre folk om bord ville politibåten gå raskere.
Aksjonslederen aktet nå å plukke opp dem
som først ankom til Utøya brygge landsiden:
lokale kolleger eller Beredskapstroppen.
Så snart båten var satt på vannet, kjørte båtføreren
og aksjonslederen fra utsettelsesstedet i
NOU 2012: 14 29
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 2
Steinsfjorden. Det var vindstille, og avstanden
burde kunne tilbakelegges på ti minutter.
Den første lokale patruljen, P-30, hadde kjørt
rett til oppmøtestedet, hvor de ankom kl. 17.52.
Nede på brygga var det folketomt. De to betjentene,
som hørte skudd og observerte røyk på
Utøya, søkte dekning bak en container mens de
forsøkte å danne seg et bilde av situasjonen. Slik
de oppfattet det, kunne de best bidra ved å observere
og rapportere. Dessuten ga aksjonslederen,
da han forsto at Beredskapstroppen var på vei,
patruljen beskjed om å forsøke å skaffe båter til
Delta.
Delta var uvitende om valg av oppmøtested da
de nærmet seg Tyrifjorden. Først kl. 17.57 greide
én av de sju utrykningsbilene fra Oslo å få kontakt
med operasjonssentralen på Hønefoss. Uten at det
inngikk i en gjennomtenkt plan, ble oppmøtestedet
nå fastsatt til «kaia ned mot golfbanen», det vil
si broen ved Storøya, om lag 3,6 km nord for det
opprinnelige oppmøtestedet ved Utøya brygge
landsiden.
Klokken 18.04 kjørte en av de første Deltabilene
ned til Utvika Camping. Da de forsto at de
hadde kjørt feil, snudde de, og kjørte et par minutter
senere opp på riksveien igjen. Operasjonsledelsen
i Hønefoss var samtidig blitt varslet om at
det var en båt tilgjengelig for politiet ved Utvika
Camping. Denne informasjonen ble ikke videreformidlet
i tide til at Delta eller lokalt politi greide
å nyttiggjøre seg båten.
De to tjenestemennene i politibåten var ikke
blitt informert om byttet av oppmøtested. De ble
derfor overrasket da de, noen minutter senere,
fikk øye på blålysene fra Beredskapstroppens
biler allerede ved Storøya og ikke ved Utøya
brygge landsiden, slik de selv hadde lagt opp til.
Operasjonslederen på Hønefoss innså at det
kunne bli behov for flere båter enn politibåten, og
ba en kollega kontakte brannvesenet i Hønefoss
for å mobilisere deres båt. Varslingen tok tid, og
brannbåten ble først senere tilgjengelig for politiaksjonen.
En annen båt som kunne ha bistått politiaksjonen,
men som heller ikke ble gjort tilgjengelig
for politiet før etter pågripelsen, var MS Thorbjørn.
Fergen dro fra Utøya få minutter etter at
skytingen startet. Foruten skipperen, som hadde
sett sin samboer bli skutt og drept, var AUFs
leder og seks -sju andre AUF-ere om bord. Passasjerene
kontaktet politiet like etter at de forlot
øya, og varslet om den pågående massakren. De
fikk klar beskjed om å komme seg i sikkerhet.
Fergen kjørte et par kilometer nordover og
ankret opp ved Bråtan. AUF-lederen og de øvrige