NOU201220120014000DDDPDFS

informasjon tilsier at trusselen var konkret og
presserende. Kommisjonen kan dermed ikke slå
fast at PST kunne eller burde ha funnet
gjerningspersonen.
Vår gjennomgang av PSTs arbeid med Global
Shield gjør likevel at kommisjonen sitter igjen
med noen kritiske spørsmål som kan være kilde
til læring:
– Hvorfor tillater PSTs rutiner at det tar ni måneder
fra et tips kommer inn, til det blir saksbehandlet?
– Hvorfor sikrer ikke PSTs rutiner en skikkelig
vurdering av invitasjonen som mottas 22. september,
og hvorfor ble ikke prosjektbeskrivelsen
som kom på e-post fra Tolldirektoratet i
august, arkivert slik at den kan gjenfinnes?
– Hvorfor er PST så avvisende til å arbeide med
våpen og eksplosiver?
– Hva er årsaken til at PST ikke arbeider tettere
med Tolldirektoratet og andre etater, og heller
ikke synes å innse nytten av et slikt samarbeid
etter 22/7? For eksempel opplyser PST selv i
sin gjennomgang av 16. mars 2012, pkt. 5.2 at
de ikke har bedt om innsyn i kvilke dokumenter
som finnes hos TAD
Kommisjonen har i noen grad undersøkt PSTs
rutiner, ledelse, arbeidsform og kultur. Til tross
for at vi ikke har foretatt noen fullstendig virksomhetsrevisjon,
mener vi å ha sett områder hvor
PSTs arbeid kan styrkes.
16.4 Om PSTs rutiner, arbeidsform,
ledelse og kultur
Bedrifter som konkurrerer i et marked, blir daglig
minnet på behovet for omstilling og endring. I
offentlig sektor bidrar åpenhet i forvaltningen til
at publikum og mediene stiller krav om forbedring,
effektivisering og endring.
PST er ikke utsatt for den samme typen korrigerende
impulser fra det omkringliggende samfunn.
PSTs ledelse og ansatte må i stor grad selv
ta ansvar for å sikre at virksomheten utvikles i
ønsket retning, at det etableres en sunn organisasjonskultur,
at tjenesten utvikler sine arbeidsmetoder
i takt med ny teknologi, og at PST evner å nyttiggjøre
seg den kunnskap og kapasitet den besitter,
på en best mulig måte.
En av PSTs viktigste arbeidsoppgaver er knyttet
til innhenting og bearbeiding av informasjon.
God etterretning er en forutsetning for PSTs
arbeid med å forebygge, avdekke og avverge terrorhandlinger.
NOU 2012: 14 381
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 16
Analyse/
bearbeiding
Innsamling
Figur 16.8 Etterretningshjulet.
Vurdering
Informasjonsbehov
Etterretningsprosessen beskrives gjerne som
et hjul, bestående av en serie delprosesser som
skal lede til at en får en best mulig vurdering av en
situasjon eller trussel basert på tilgjengelig informasjon.
Prosessen tenkes ideelt å ha sitt utgangspunkt
i en klar forestilling av hva man ønsker
belyst. På dette grunnlag spesifiseres hvilken
informasjon som er nødvendig å innhente. Neste
steg i prosessen er selve innhentingen av den
etterspurte informasjon. Informasjonsfragmentene
evalueres og bearbeides deretter for å settes
sammen til et mest mulig helhetlig bilde, og en
rimelig vurdering av trusselen. Hjulet er tenkt
som en pågående prosess, hvor ny kunnskap og
nye vurderinger genererer nye informasjonsbehov
og ytterligere informasjonsinnhenting. Innenfor
sikkerhetstjenesten skal ny informasjon både
informere de pågående konkrete saker og bidra til
å skape grunnlag for en dynamisk og helhetlig forståelse
av både eksisterende og potensielle trusselbilder.
Etterretningsarbeid vil uunngåelig ha mange
begrensninger og utfordringer. Man sitter aldri
med hele bildet, og det vil uvegerlig være biter
som mangler. Ofte vil noe av informasjonen være
irrelevant, andre ganger direkte villedende. En
sikkerhetstjenestes evne til å løse sine oppgaver
står og faller på fokuserte etterretningsbehov og
evnene til godt etterretningsarbeid og systematisk
innhenting, bearbeiding og strategisk analyse
av informasjon.
En god etterretningsprosess forutsetter at tjenesten
er i stand til å «tenke utenfor boksen», det
vil si at den etablerte prosessen utfordres og forstås
dynamisk.