NOU201220120014000DDDPDFS

dimensjonene har vært tilstrekkelig ivaretatt i
politietaten: Det er svake systemer for innsamling
av relevant ledelsesinformasjon – og den sentrale
ledelsen i politiet har ikke prioritert eller i tilstrekkelig
grad evnet å etablere slike systemer.
For kommisjonen er det et stort tankekors at
politiet på den ene siden hevder at de ikke har tilgang
til data eller informasjon til å kunne forstå
eller måle virksomheten. Samtidig er all den informasjon
vi har benyttet i dette kapittelet om hendelser,
med både tids- og stedsangivelser, kompetanse
og arbeidstid, basert på data kommisjonen
har fått fra politiets egne informasjonssystemer.
Riktignok har kommisjonen måtte sammenstille
og bearbeide data i vesentlig grad, men informasjonen
finnes. Det samme gjelder posisjoneringsdata
fra kjøretøy og terminaler, som kommisjonen
har benyttet i andre kapitler. Informasjonen er
der, men blir ikke i tilstrekkelig grad anvendt.
På sett og vis er det ikke overraskende. IKTinfrastrukturen
i politiet må karakteriseres som
lite hensiktsmessig. Regjeringen beskriver selv i
Statsbudsjettet for 2012:
«Politiets oppgaveløsning er avhengig av tilstrekkelig
bemanning, gode metoder og oppdaterte
teknologiske løsninger. Informasjons-
og kommunikasjonsteknologi (IKT) er viktig
for politiets oppgaveløsning. Dagens IKT-infrastruktur
og straffesaksløsninger i politiet er
ikke tilfredsstillende. Selve IKT-infrastrukturen
og informasjonssikkerheten er utdatert, og
straffesakssystemene er ikke tilpasset politiets
behov for fleksibilitet og robusthet. En fornying
av IKT-systemene i politiet er derfor helt
avgjørende for politiets effektivitet og resultatoppnåelse.»
90
Kommisjonen deler denne observasjonen av en
grunnleggende svakhet.
Denne tilstanden har også vært omtalt tidligere.
I tildelingsbrevene til POD de senere år har
departementet skrevet at «Politiets nåværende
IKT-infrastruktur er teknologisk utdatert og viser
en økende tendens til driftsforstyrrelser. Dette
rammer politiets tjenesteproduksjon, og har alvorlige
konsekvenser i forhold til politiets beredskap».
91
90 Statsbudsjettet 2012. http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2012/Dokumenter/Fagdepartementenes-proposisjoner/Justis--og-politidepartementet-JD/Prop-1-S/
55516/55517/ (lesedato: 5. juli 2012).
91 Tildelingsbrev fra Justisdepartementet til Politidirektoratet
2010. 20. januar 2010. Se også tilsvarende for 2008, 2009 og
2011 for omtalen av de politiske mål og tiltak gitt til POD.
NOU 2012:14 333
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 14
I en rapport fra konsulentsselskapet Accenture
som tok for seg IKT-situasjonen i Politi-Norge
het det:
«Politiets IT funksjon har høy risiko og har
utfordringer med å iverksette nødvendige forbedringer.
IT funksjon har ikke felles mål og
retning. Ikke helhetlig styring. POD har og
begrenset kapasitet og kompetanse til å utøve
premissgiverrollen. […] Politiet har fulgt strategien
om lavkost /høy risk.» 92
En rapport fra Gartner-gruppen pekte på de
samme fundamentale svakhetene i 2005. 93
Politiets operative loggsystem ble etablert i
1994. Systemet for straffesaksbehandling har røtter
enda lenger tilbake. Et nytt system er ventet
ferdig først om flere år. I påvente av dette kan ikke
ny straffelov tre i kraft.
Også i det operative arbeidet er IKT-systemene
lite utviklet. En typisk norsk patruljebil har
begrenset kommunikasjonsutstyr: Radio- eller
nødnettsamband er det viktigste verktøyet. Politiet
har i dag ikke tilgang til elektronisk kartverk i
bilene, sett at de ikke benytter en av de få patruljebilene
der GPS er installert. Politiet har ikke et
eget GPS-system som vil kunne gi en patrulje
oversikt over andre patruljer i nærheten. Patruljene
har ikke terminaler eller bærbare løsninger
som ville kunne gi anledning til å foreta egne søk i
politiets egne systemer fra bilene. Dette gjelder
for eksempel Autosys, som er oversikt over registrerte
kjøretøy, politiets eget etterretningsregister
Indicia og andre politioperative system. Fraværet
av dataterminaler gjør at patruljene er helt avhengig
av radiosamband for å kunne kommunisere
med sentralen og at de også vil være avhengig av
å kunne kontakte operasjonssentralen eller kolleger
på kontoret for å foreta selv enkle søk. Ikke
alle ansatte har mobiltelefoner som del av sitt
jobbverktøy.
Politiet har ikke muligheten i dag til å sende
tekst, bilder eller kartopplysninger til patruljene.
Alle disse forholdene er av sentral betydning for politiets
evne til å kunne motta informasjon på stedet.
22/7 avdekket at det etter alt å dømme ville ha
bidratt til en raskere politiaksjon dersom man
hadde hatt anledning til å sende tekstbasert informasjon,
uten den sårbare avhengigheten av dårlige
radio- og lydforhold, og enkel kartinformasjon
om for eksempel oppmøtested.
92 Accenture rapport og presentasjoner desember 2010. Evaluering
av politiets IKT.
93 Forklaring Bøhler, direktør PDMT. 8. mars 2012.