NOU201220120014000DDDPDFS

tere mer enn én hendelse. Selv mindre alvorlige
hendelser som en demonstrasjon ville være vanskelige
å håndtere, samtidig med for eksempel
utsjekk i forbindelse med at statsministeren skulle
forlate sitt kontor. 33
I 2010 anså direktøren for sikkerhetstjenesteavdelingen
situasjonen som så prekær at han tok
initiativ til å bygge en tredje operatørposisjon i
vaktsentralen med avdelingens egne driftsmidler.
34 Denne tredje operatørposisjonen var imidlertid
ikke ferdig og i bruk 22/7.
Våren 2011 fikk DSS signaler om at penger til
ny vaktsentral ville bli bevilget i løpet av 2012 og
2013. 35
Situasjonen 22/7 vår således at regjeringskvartalets
vaktsentral hadde et lite funksjonelt og foreldet
utstyr. En tredje operatørposisjon var under
bygging, men ikke ferdig til bruk.
Andre forhold som påvirket sikkerhetstilstanden
Det tekniske utstyret i vaktsentralen er bare én av
mange faktorer som påvirket sikkerhetstilstanden
22/7. Sammen med fysiske og tekniske sikringstiltak
er prosedyrer, trening, øvelser og den
rådende organisasjonskultur faktorer som
bestemmer hvor effektivt et sikringsregime er.
Det samme er adekvate og gode evakueringsmuligheter.
Sikring skapes gjennom daglig virke og
årvåkenhet, i samspill med de tiltak som er etablert.
36
Det har med jevne mellomrom vært gjennomført
evakueringsøvelser for brann i regjeringskvartalet.
DSS har også utviklet et øvingsprogram,
hvor hovedformålet har vært å skjerpe
årvåkenheten i vakt- og resepsjonstjenesten. Øvelsene
har bestått i å avdekke ulike sikkerhetstruende
hendelser, herunder eksplosiver. Øvelsene
har blitt avsluttet etter at hendelsen er avdekket,
og det har derfor ikke blitt gjennomført varsling
av ansatte, evakuering av byggene eller krisehåndtering.
33 Forklaring tidligere avdelingsdirektør i DSS sikkerhetsavdelingen
(SAV), 21. mars 2012.
34 Forklaring tidligere avdelingsdirektør i DSS, 21. mars 2012.
35 Parallelt med arbeidet for å få bevilget penger til ny vaktsentral
initierte DSS, i 2008, i samråd med sikkerhetsenheten
i FAD behov for ytterligere en vaktsentral. Tanken var at
denne skulle være en permanent tilleggsfunksjon til vaktsentralen
i høyblokka. Det ble i 2009 bevilget penger til dette.
Dokumentene kommisjonen har fått overlevert, viser at det
var uenighet om hvor mye penger som var nødvendig for å få
ferdigstilt den alternative vaktsentralen, og sentralen var ikke
ferdig utbygd med utstyr 22/7.
36 DNV, «Risikobasert sikring (security og risikoreduksjon)»,
8. mars 2012.
NOU 2012: 14 421
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 18
Det har ikke vært gjennomført storskalaøvelse
for de departementsansatte med bilbombe eller
lignende angrep mot regjeringskvartalet som scenario.
37 Behovet for øvelser med et slikt verstefallscenario
er påpekt av DSB under tilsyn med FAD
både i 2007 og 2010, og slik øvelse var som nevnt
planlagt høsten 2011. 38
Det forelå heller ingen retningslinjer, verken
muntlig eller skriftlig, for hvordan resepsjonistene
eller sikkerhetsvaktene skulle opptre ved mistanke
om bilbombe. Det forelå ingen varslingsrutiner,
rutiner for evakuering eller andre tiltak som
skulle settes i verk overfor de ansatte. 39 Håndteringen
av dette måtte bero på den enkeltes skjønn.
Rutinen ved feilparkerte biler var at disse
skulle kontrolleres og eventuelt avvises. 40 Sikkerhetsvaktene
har imidlertid ikke myndighet til å
bortvise feilparkerte biler med makt, med mindre
straffelovens nødretts- og nødvergebestemmelser
kommer til anvendelse. 41 Tilsvarende vil sikkerhetsvaktene
kunne pågripe en som «treffes eller
forfølges på fersk gjerning eller ferske spor». 42
Det har uansett vært få muligheter for å kunne
gjennomføre en vellykket evakuering ved mistanke
om bilbombe plassert i Grubbegata. Det har
ikke vært egnede evakueringsrom, og i høyblokka
endte begge byggets to nødutganger ut
mot Grubbegata. 43 Også R4 og S-blokka har rømningsveier
ut mot Einar Gerhardsens plass og
Grubbegata. 44
Det var heller ikke etablert callinganlegg i
samtlige bygg, hvor det kunne vært gitt beskjed
37
Forklaring, tidligere avdelingsdirektør i DSS, 21. mars
2012.
38
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
gjennomførte i 2010 et kritisk tilsyn med FADs arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap, 22JK, j.post 125. Her
framkom det at FAD blant annet burde styrke krisehåndteringsevnen
slik at den samsvarte med det risiko- og sårbarhetsbildet
som ble lagt til grunn for departementets sikkerhetsarbeid
knyttet til regjeringskvartalets bygninger. Dette
ble også påpekt ved tilsyn i 2007. Som et viktig virkemiddel
ble det pekt på gjennomføring av øvelser og evaluering av
øvelser.
39
For en rekke andre sikkerhetstruende hendelser, herunder
bærbare bomber, forelå det tiltakskort.
40
Forklaring, tidligere avdelingsdirektør i DSS, 21. mars
2012.
41
Flere av sikkerhetsvaktene har overfor kommisjonen hevdet
at de bør ha begrenset politimyndighet.
42
Lov av 22. mai 1981 nr. 25 § 176 om rettergangsmåten i straffesaker
(straffeprosessloven)
43
I tillegg var det i høyblokka en tredje utgang, ut mot G-
blokka. Her ville imidlertid de som skulle evakueres måtte
passere resepsjonsområdet som ble totalskadd 22/7.
44
Rapport «om bombeangrepet på regjeringskvartalet 22. juli
2011», sikkerhetsvakt DSS 22JK, j.post 274.