NOU201220120014000DDDPDFS

ling, koordinere tiltakene samt kontrollere og
støtte innsatsstyrkens arbeid. 43
Brannvesenet har ansvar for brannbekjempelse,
og blir ofte også tillagt ansvar for sikkerheten
i fareområdet. Brannvesenet vil i et innsatsområde
også drive livreddende innsats. I politiets
beredskapssystem listes det i tillegg opp en lang
rekke såkalte samvirkeaktører, som er offentlige
myndigheter og frivillige organisasjoner som har
spesialkompetanse eller ressurser som etter lov
eller avtale kan tenkes satt inn i innsatsen etter et
terrorangrep.
Som forsterkningsressurs kan også Sivilforsvaret
kalles inn for å gi operativ støtte til nød- og
beredskapsetatene. 44 I tillegg har ethvert medlem
av sivilbefolkningen, på visse vilkår, plikt til å delta
i innsatsen og stille eiendom og materiell til disposisjon
ved akutt fare hvis dette er nødvendig.
Dette forutsetter at oppgavene ikke alene kan
håndteres av Sivilforsvaret. 45
Politiet har ansvar for registrering og avhør av
de involverte, for identifisering av de omkomne
og underretning av pårørende til de døde og savnede.
Den berørte kommunen har hovedansvar for
opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter,
og for psykososial omsorg og støtte samt
forpleining til de evakuerte og pårørende. 46
Ansvaret for den helsemessige innsatsen,
inkludert helsefaglig vurdering, prioritering,
behandling og pasienttransport, ivaretas av helsetjenesten.
Kommunen har ansvar for å yte nødvendig
primærhelsetjeneste, og det regionale helseforetaket
har ansvar for spesialisthelsetjenesten,
inklusive sykehusene og ambulansetjenesten.
Krisehåndtering på lokalt nivå
Enhver innenlandshendelse finner sted i én eller
flere kommuner. Kommunen har ansvar for viktige
lokale beredskapsressurser, og har et grunnleggende
ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet
og trygghet.
Beredskapsressurser som brannvesenet, 110sentralen
og primærhelsetjenesten, med blant
43 PBS I, s. 111–119.
44 Lov av 25. juni nr. 45, Lov om kommunal beredskapsplikt,
sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
§ 4.
45 Sivilbeskyttelsesloven § 5. Utøvelse av slik myndighet over
sivilt personell skal «så vidt mulig utøves i samråd med
politiet». I henhold til lov av 22. mai 1902 nr. 10 Alminnelige
borgelige straffelov (straffeloven) § 327 kan politiet på visse
vilkår pålegge enhver å delta i redningsinnsats.
46 PBS I, s. 169.
NOU 2012: 14 75
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 5
annet legevakt og evakuerte- og pårørendesenter,
sorterer alle under kommunene. Gjennom primærhelsetjenesten
har kommunen også et viktig
ansvar i den langsiktige, fysiske og psykososiale
oppfølgningen. 47
Som følge av det omfattende ansvaret kommunen
har under en krise, er kommunen ved lov
pålagt å kartlegge hvilke uønskede hendelser som
kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at
disse hendelsene inntreffer, og hvordan de i så fall
kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet
skal sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
og en beredskapsplan. 48 Fylkesmannen
fører tilsyn med kommunenes oppfyllelse
av beredskapsplikten. 49
Samvirke internt i kommunen og samvirke
mellom lokal og sentral krisehåndtering er viktig
for å lykkes.
Fylkesmannen har en viktig samordningsfunksjon.
Fylkesmannen har en rolle som pådriver og
veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og
beredskap i fylket, og er et bindeledd mellom sentrale
og lokale myndigheter. Fylkesmannens koordinerende
rolle ivaretas i stor grad av fylkesberedskapsrådet.
Her deltar politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret,
frivillige organisasjoner, og statlige og fylkeskommunale
organ som har ansvar for viktige
beredskapsfunksjoner. 50
Krisehåndtering på sentralt nivå
I håndteringen av en krise vil det ofte være behov
for politiske og strategiske beslutninger og
ledelse på sentralt nivå.
Hvert enkelt fagdepartement skal ha sikret
gjennomføring av beredskapstiltak innenfor sin
sektor og skal kontrollere at de selv og underliggende
etater er i stand til å håndtere prioriterte
funksjoner og oppgaver under kriser og katastrofer.
51
JD er gitt et samordnings- og oppfølgningsansvar
på beredskapssektoren. JD har som følge av
dette ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer,
tilrettelegge rammebetingelser og treffe
47 Se opphevet Lov av 19. november 1982 nr. 66, Kommunehelsetjenesteloven,
nå Lov av 24. juni nr. 30, Lov om Kommunale
helse- og omsorgstjenester mm.
48 Sivilbeskyttelsesloven § 14 og § 15.
49 Forskrift av 22. august 2011 nr. 894, Forskrift om kommunal
beredskapsplikt § 10.
50 Forskrift av 18. april 2008 nr. 388, Instruks for samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeid til Fylkesmannen og Sysselmannen
på Svalbard.
51 Kgl.res. av 3. november 2000, Instruks om innføring av
internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet
i departementene.