NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
176 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
gevakten og 69 på skadelegevakten. De fleste var<br />
ferdigbehandlet i løpet av de første to timene.<br />
Senere på kvelden ankom også noen pasienter fra<br />
Utøya (to til allmennlegevakten og to til skadelegevakten),<br />
og i løpet av helgen ytterligere 18 rammede.<br />
Til sammen behandlet legevakten 208 pasienter<br />
fra de to terroraksjonene. 24 Bare to av pasientene<br />
fra legevakten ble lagt inn på sykehus, og<br />
begge kunne utskrives igjen etter kort tid. Kommisjonen<br />
mener dette viser at triagen av pasienter på<br />
skadeplassene var svært god og verdifull. I tillegg<br />
tok mange lettere skadde seg til legevakten på<br />
egen hånd, ikke direkte til sykehus, slik som man<br />
har sett ved katastrofer andre steder i verden.<br />
I den akutte fasen, mens skadeomfanget ennå<br />
var ukjent, prioriterte man på legevakten å få ferdigbehandlet<br />
pasientene så raskt som mulig for å<br />
kunne klare å ta imot nye. For å fange opp behov<br />
for videre oppfølgning tok helsepersonell telefonisk<br />
kontakt med pasientene dagen etter med tilbud<br />
om kontroll og psykososial ivaretakelse.<br />
Mange har gitt uttrykk for at de satte stor pris på<br />
denne omtanken.<br />
Kommisjonens vurdering av Oslo legevakt<br />
Den 22/7 behandlet Oslo legevakt et uvanlig stort<br />
antall skadde pasienter på kort tid. Dette ble<br />
effektivt håndtert gjennom høy mobilisering,<br />
effektive arbeidsrutiner og god arbeidsfordeling<br />
mellom allmennlegevakt og skadepoliklinikk.<br />
Fordelingen av skadde i Oslo mellom legevakten<br />
og Ullevål sykehus var en viktig suksessfaktor. Legevakten<br />
tok imot et stort antall lettere skadde, slik at<br />
Ullevål kunne konsentrere seg om de alvorlig<br />
skadde. Arbeidet som ble gjort på legevakten, fungerte<br />
dermed som en avlastning for Ullevål sykehus.<br />
At denne fordelingen var riktig, illustreres av<br />
at bare to pasienter måtte sendes videre fra legevakten<br />
til sykehus. Disse pasientene kunne forlate<br />
sykehuset samme kveld. Dette var en følge av god<br />
triage på samleplassene, men også en konsekvens<br />
av at Oslos innbyggere er vant til å henvende seg<br />
til og har tillit til legevakten. Mange lettere skadde<br />
tok seg derfor fram dit på egen hånd.<br />
Utøya<br />
AMK Vestre Viken 25 var allerede i beredskap på<br />
grunn av bombeeksplosjonen i Oslo da den første<br />
nødsamtalen fra Utøya kom inn kl. 17.24. 26 Det ble<br />
24 Helsedirektoratets evaluering, Læring for bedre beredskap;<br />
Helseinnsatsen etter terrorhendelesene 22. juli 2011, s. 28,<br />
22JK, j.post 533.<br />
meldt om en mann kledd i politiuniform som skjøt<br />
vilt rundt seg med automatvåpen. Innringeren<br />
meldte om skadde og døde. Telefonen ble satt opp i<br />
konferanse med Nordre Buskerud politidistrikt<br />
(NBPD), som kom inn i samtalen etter 43 sekunder.<br />
AMK-sentralen ble umiddelbart oppbemannet<br />
til fire medisinske operatører og én ressurskoordinator,<br />
og ytterligere én koordinator ble innkalt.<br />
I løpet av de første ti minuttene ble 25 nødsamtaler<br />
besvart og ytterligere 32 den neste halvtimen.<br />
Samtalene bekreftet stort sett opplysningene fra<br />
den første oppringningen, men noen innringere<br />
sådde mistanke om flere mulige gjerningsmenn,<br />
selv om det bare var «han i politiuniform» de<br />
hadde sett. Innringerne ble bedt om å komme seg<br />
i sikkerhet og holde seg skjult.<br />
Ambulanse 05 – 2 Ringerike sto klar på basen i<br />
Hønefoss da den ble utkalt kl. 17.26. Den bega seg<br />
umiddelbart mot den «Gamle veikroen» på Neslandet,<br />
som ble oppgitt som sikkert frammøtested.<br />
Mannskapet besluttet imidlertid å stanse ved<br />
nedkjøringen til Storøya/Elstangen, gikk ut av<br />
bilen og hørte skyting fra Utøya. 27 De meldte om<br />
skytingen til AMK kl. 17.34 og returnerte på eget<br />
initiativ til Esso-stasjonen på Sundvollen, hvor de<br />
ankom kl. 17.42 samtidig med ambulanse 19 – 1 Ål.<br />
I mellomtiden ble en rekke andre ambulanser<br />
utkalt, eller meldte seg uoppfordret til tjeneste, og<br />
ble sendt mot Utøya: de som kom fra nord, til<br />
Esso-stasjonen på Sundvollen, og de sørfra til et<br />
privathus (Granstad) ved Utvikstranda litt sør for<br />
Utøya brygge landsiden. Der bodde det en<br />
instruktør for ambulansepersonell og frivillige førstehjelpere<br />
som ambulansetjenesten kjente godt<br />
til. Han var en av de mange som ikke var på arbeid<br />
den dagen, men som likevel ble sentral i redningsaksjonen.<br />
Ambulansehelikoptre og ytterligere<br />
ambulanser fra andre helseforetak samlet seg på<br />
Sollihøgda, der de holdt en kort brifing og<br />
omgrupperte seg til de mest hensiktsmessige<br />
arbeidslagene. 28<br />
25<br />
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral som betjener 113samtalene<br />
fra hele Buskerud fylke, tre kommuner i Telemark<br />
og to i Vestfold. Sentralen disponerer 24 døgnbemannede<br />
ambulanser og tre dagbiler, fordelt på 17 ambulansestasjoner,<br />
i tillegg til ett ambulansehelikopter (stasjonert på<br />
Ål) og fire helseekspressbusser (hver med tre båreplasser<br />
og 22–25 sitteplasser). Sentralen er samlokalisert med<br />
Vestviken 110 Brann og Søndre Buskerud politidistrikt, og<br />
dekker en befolkning på cirka 300 000. Felles digitalt Nødnett<br />
var innført her (som en prøveordning) 22/7.<br />
26<br />
Etter bombeeksplosjonen i Oslo bestemte fungerende<br />
AMK-leder at sentralen skulle styrkes med en medisinsk<br />
operatør ekstra i tillegg til at hun selv dro til sentralen.<br />
27<br />
Forklaring fra paramedic Vestre Viken HF, 17. februar<br />
2012.<br />
28<br />
Forklaring fra luftambulanseleger, 29. februar 2012.
Change language