NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Handlingsplanen for å forebygge radikalisering<br />
og voldelig ekstremisme «Felles trygghet –<br />
felles ansvar» har pålagt PST å samhandle med<br />
skole, helsevesen, barnevern og lokale politikere<br />
gjennom deltakelse i politirådene. Ut fra kommisjonens<br />
undersøkelser har handlingsplanen vist<br />
seg som en døråpner for lokal PST mot andre<br />
deler av samfunnet.<br />
På flere felt vil arbeidsområdene mellom sikkerhetstjenestene<br />
og det alminnelige politi konvergere.<br />
Det er lokalt politi som har ansvar for å<br />
etterforske og påtale rasistisk «hatkriminalitet».<br />
Der vold utføres på grunnlag av høyreekstreme<br />
meninger har PST ansvar for å følge opp. Kripos<br />
har ansvar for en tipslinje for rasistiske ytringer på<br />
Internett. I enkelte saker varsles PST, men kontakten<br />
er til dels basert på personlige relasjoner<br />
uten at man har et formelt samarbeid, noe som<br />
hadde vært naturlig. 99<br />
OPD har et etterretningspunkt ved avdeling<br />
for organisert kriminalitet som har god oversikt<br />
over politisk ekstreme grupperinger. Denne enheten<br />
utveksler jevnlig informasjon med PST.<br />
Kommisjonens inntrykk er at PST i større<br />
grad kan prioritere informasjonsutveksling og<br />
annet samarbeid med politiet om slike saker, både<br />
lokalt og gjennom mer institusjonalisert samarbeid<br />
med særorganene. 100<br />
16.5 Om overvåking av kapasitet<br />
Vi ser at det eneste spor av gjerningsmannen kom<br />
fram i forbindelse med at han ervervet seg utstyr<br />
til å utføre terrorhandlingen. Etter kommisjonens<br />
oppfatning er det å være aktivt på utkikk etter<br />
dem som bygger seg en kapasitet på en urovekkende<br />
måte ett av flere virkemiddel mot terror<br />
som bør forfølges mer systematisk i framtiden –<br />
antakelig i et samspill mellom PST, øvrig politi og<br />
andre etater.<br />
PST har hittil ikke satt søkelys på oppbygging<br />
av kapasitet isolert i sitt arbeid. 101 Tjenesten har<br />
pekt på at ansvaret for kontrollen med våpen og<br />
eksplosiver ligger hos andre etater.<br />
Kommisjonen mener imidlertid at det er naturlig<br />
at nettopp PST analyserer trender i handlingsmønstre,<br />
og bidrar til å sette andre etater i stand<br />
99<br />
Samtale med leder for etterretningsavdelingen i Kripos 15.<br />
mars 2012.<br />
100<br />
NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn mente det burde etableres<br />
en særskilt instruks om samarbeid mellom PST og henholdsvis<br />
Kripos og Økokrim.<br />
101<br />
Se PSTs evalueringsrapport av 16. mars 2012, s. 26.<br />
NOU 2012: 14 389<br />
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 16<br />
til å rapportere til PST på foruroligende utvikling.<br />
102 PST bør bidra til at de som har kunnskap<br />
om omsetning av våpen og kjemikalier, blir bedre<br />
i stand til å fange opp en bekymringsfull utvikling.<br />
Forhandlere av gjødsel, apotek og de i politiet som<br />
driver våpenkontroll, peker seg ut som klare kandidater<br />
for samarbeid. I tillegg kan PST samarbeide<br />
med regelverkseiere (som DSB) for å vanskeliggjøre<br />
tilgang til enkle terrormidler, eller<br />
bidra til at andre etaters kontrollaksjoner blir innrettet<br />
på måter som kan generere relevant informasjon.<br />
Til tross for at PSTs egenevaluering peker på<br />
muligheten av større engasjement mot kapasitet i<br />
framtiden, oppfatter vi tjenesten som nølende. Én<br />
årsak kan ligge i registreringsbestemmelsene. PST<br />
har kun anledning til å registrere personopplysninger<br />
for sine egne, tjenstlige behov. Dette forutsetter<br />
at PST kan etablere en hypotese om politisk<br />
motivert vold. Det er etter manges oppfatning ikke<br />
tilstrekkelig med en hypotese om kriminalitet, og<br />
derfor kan det oppfattes som meningsløst for PST å<br />
registrere personer som har kapasitet, uten å vite<br />
noe om deres intensjon. En annen bekymring kan<br />
være at noen oppfatter det som verdimessig problematisk<br />
at en tjeneste som jobber med alvorlige kriminelle<br />
handlinger, registrerer personer basert på<br />
anskaffelse av lovlige produkter.<br />
Kommisjonen oppfatter det likevel som vesentlig<br />
mindre inngripende overfor en person å registrere<br />
at de har ervervet våpen, kjemikalier og annet<br />
utstyr, når det er forhold ved disse anskaffelsene<br />
som peker seg ut, enn å ta i bruk mer tradisjonelle<br />
metoder for å finne fram til personers politisk voldelige<br />
intensjoner. Tjenesten må uansett slette<br />
informasjonen når den ikke lenger er relevant, for<br />
eksempel dersom den ikke bidrar til å underbygge<br />
en hypotese. Selv om dette innebærer registrering<br />
av lovlige erverv innebærer ikke det er en overvåkning<br />
av alle lovlige erverv. Slike tiltak vil kun<br />
ramme dem som allerede er innenfor PSTs søkelys.<br />
Det er lite som tilsier at slik undersøkelse og<br />
eventuell registrering av opplysninger som allerede<br />
finnes i andre offentlige registre, skulle dempe<br />
eller være til hinder for en demokratisk meningsutveksling.<br />
103<br />
Kommisjonen mener derfor at PSTs registreringsregler<br />
og praksis bør gjennomgås, slik at det<br />
kan legges til rette for at informasjon om oppbygging<br />
av kapasitet som peker seg ut som foruroli-<br />
102 Det samme gir direktøren for UN CTED uttrykk for i møte<br />
med kommisjonen 13. juni 2012.<br />
103 Se Notat 5/12 til 22. juli-kommisjonen fra Joakim<br />
Hammerlin.