NOU201220120014000DDDPDFS

tet til et terrorangrep. Etter at amerikanske myndigheter
oppdaget at gjerningsmennene gjennom
flere år hadde studert sine terrormål, ble det
besluttet at ambassadene skulle utplassere observatører
i ambassadenes nærområder for å
avdekke om noen førte oppsyn med bygningene
på en mistenkelig måte. 71
I Norge er regjeringskvartalet og høyblokka
det mest symboltunge og sentrale myndighetsmål.
I forbindelse med arbeidet for å sikre området
utarbeidet PST en trusselvurdering i 2004.
Denne ble oppdatert i 2009. I trusselvurderingen
av 2004 påpekte PST at trusselen mot den norske
regjeringen generelt hadde vært vurdert som lav.
De advarte imidlertid om at endringer i trusselbildet
raskt ville kunne føre til endringer i trusselnivået.
Når det gjaldt trusselen fra ekstrem islamisme,
påpekte PST at al-Qaidas terroraksjoner,
til tross for at disse foreløpig ikke hadde vært spesifikt
rettet mot vestlige regjeringer, som regel
hadde vært rettet mot «symbolene for politisk,
økonomisk og militær makt, samt at intensjonen
har vært å påføre mest mulig skade.» 72
Når det gjaldt trusselen fra høyreekstreme,
påpekte PST at selv om de foreløpig ikke har
aksjonert mot regjeringsobjekter, kunne framtidig
utvikling medføre økt risiko for voldsutøvelse mot
politiske mål. I en oversiktsmatrise som fulgte
med trusselvurderingen, ble anslag fra høyreekstreme
og internasjonal terrorisme omtalt som
tenkelige scenarioer.
Trusselvurderingen for regjeringskvartalet i
2009 bar preg av at det hadde blitt gjennomført og
avverget flere terroraksjoner av ekstreme islamister
i Europa. PST framhever at «disse aktørene
representerer en direkte trussel mot Europa, deriblant
Norge.» 73
Angrep rettet mot tett befolkede områder
Før 22/7 hadde store terrorangrep i Europa først
og fremst vært rettet mot sivile mål og tett befolkede
områder. Militante islamistiske grupper har
gjennomført flere angrep mot denne typen mål
etter 2001. Disse angrepene har vært kjennetegnet
av at terroren har materialisert seg gjennom
samtidighet, der flere lignende aksjoner har funnet
71 United States Government Accountability Office, GAO-05-
642. Report to the Chairman, subcommittee on national
security Emerging threats and International affairs, Committee
on Government Reform, House of Representatives,
May 2005.
72 PST. 2009. Prosjekt objektsikring – gruppe 1. s. 4. Arbeidet
med å sikre regjeringskvartalet er tema i kapittel 18.
73 PST. 2009. Regjeringens sikkerhet. s. 18. Gradert j.post 069.
NOU 2012: 14 57
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 4
sted innenfor et kort tidsrom, såkalte simultane
angrep. Denne typen anslag har medført særdeles
store utfordringer i håndtering av angrepene og
skadestedsbegrensninger. 74
World Trade Center 2001 og 1993
Flyangrepet mot de to tårnene i World Trade Center
11. september 2001 er historiens mest omfattende
terrorangrep, og var det første av den nye
typen storskalaangrep hvor taktikken med simultane
angrep mot sivile mål ble benyttet av terrorister.
En hel bydel ble jevnet med jorden. 2763 personer
mistet livet, og over 6000 ble skadet. De to
tårnene huset alene om lag 50 000 ansatte, og
hadde i gjennomsnitt 140 000 besøkende daglig.
Blant de døde var 411 ansatte i nødetatene.
Deres arbeid ble blant annet vanskeliggjort på
grunn av manglende samband. 75 Telefonoperatørene
som besvarte nødanrop, ble ikke gitt tilstrekkelig
informasjon om redningsaksjonen, og ga i
flere tilfeller villedende informasjon til innringerne,
blant annet om muligheter for helikopterredning. 76
Likevel må evakueringen, under de helt ekstraordinære
forholdene som rådde, ansees som effektiv, i
og med at 95 prosent av de som oppholdt seg under
etasjene som ble truffet, faktisk kom seg ut i sikkerhet
før tårnene raste sammen. 77
Naturlig nok har mange granskningskommisjoner
og evalueringsutvalg vurdert innsatsen
knyttet til dette angrepet. Den kongressoppnevnte
9/11-kommisjonens rapport munner ut i nesten
100 sider overordnede observasjoner og anbefalinger.
78 Rapportens påpeking av manglende
læring etter det første terrorangrepet på samme
sted, som fant sted 26. februar 1993, er særlig
interessant.
Angrepet i 1993 var en gjødselbombe plassert i
en leiebil, som ble etterlatt i parkeringshuset
under World Trade Center. Bomben sprengte et
hull gjennom sju etasjer. Seks personer ble drept,
mer enn 1000 ble skadd, og 50 000 måtte evakueres
forbi eksplosjonsstedet. Gjerningsmennene
var knyttet til en moské i Brooklyn, og hadde planer
om ytterligere store angrep, med en ambisjon
om å drepe 250 000 personer. 79 De ble imidlertid
raskt pågrepet og dømt. 9/11-kommisjonen
74
Espen Barth-Eide, «Politikk mot terror – Hvilke midler har
vi?», Gunnerus-forelesning 9. mars 2006.
75
9/11 Commission report, s. 283 flg og 321.
76
9/11 Commission report, s. 280 flg. og 321.
77
9/11 Commission report, s. 316.
78
9/11 Commission report, s. 73.
79
9/11 Commission report, s. 72.