NOU201220120014000DDDPDFS

342 NOU 2012: 14
Kapittel 15 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
(SSBU) begjærte far i 1983 foreldreansvar for
Anders Behring Breivik. I forbindelse med rettssaken
ble det bestemt at saken skulle utredes nærmere.
Etter dette trakk far begjæringen, og saken
ble avsluttet i Oslo tingrett. Videre i 1983 oversendte
SSBU en søknad om besøkshjem for gutten til barnevernskontoret.
I denne søknaden bemerket SSBU
at Breiviks «omsorgssituasjon – er så sviktende at han
står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi». På
bakgrunn av denne søknaden fant barnevernet at
ytterligere utredning burde igangsettes. I 1984 utferdiget
de en rapport der de foreslo å iverksette tilsyn
overfor familien. Saken ble framlagt for Oslo barnevernsnemnd,
som fant at vilkårene for tiltak ikke var
til stede i henhold til dagjeldende barnevernslov. 2
Saken ble deretter henlagt. Etter Barnevernsnemndas
avgjørelse gikk ikke barneverntjenesten videre
med saken. Breivik klarte seg tilsynelatende bra
gjennom barneskolen. Det ble ikke iverksatt noen
ekstra tiltak fra skolen eller barnevernets side.
Breivik klarte seg godt på ungdomsskolen. I
denne perioden ble han imidlertid involvert i et
taggermiljø i Oslo. Dette førte til at han i 1994
igjen kom i det offentliges søkelys da han ved to
anledninger ble anmeldt for tagging og skadeverk.
I 1994/1995 ble det åpnet en ny barnevernssak
da Breivik ble stoppet av politiet på vei fra
Danmark med et stort antall spraybokser i vesken.
Forholdet ble ansett som lite alvorlig fra barnevernstjenestens
side, og saken ble «henlagt
uten hjelpetiltak». Saken skal imidlertid ha hatt
konsekvenser for forholdet mellom Breivik og
hans far. Den eneste kontakten Breivik og hans
far skal ha hatt etter episoden, er en kort telefonsamtale
ti år senere.
Radikalisering
Breivik viste tidlig interesse for politikk. Allerede i
1997, 18 år gammel, ble han engasjert i FpU. I 1999
meldte han seg formelt inn i både FrP og FpU. Mellom
2002 og 2004 ser hans politiske engasjement i
FpU ut til å ha vært på sitt høyeste. Breivik pleiet i
denne perioden sosial omgang med andre medlemmer
av FpU. 3 Disse husker ham som en person med
«sterke, men ikke ekstreme meninger», «kritisk til
kultur og religion», men «helt normal». 4 I følge disse
2
Barnevernsnemndas vedtak må vurderes ut fra det som var
datidens regelverk. Siden 1984 har det blitt foretatt omfattende
revidering av regelverket. Det internasjonale regelverket
på området har også blitt revidert. Terskelen for å iverksette
tiltak er nå langt lavere. Se NOU 2000: 12, kapittel 1.3.4.
3
I løpet av sin periode som aktiv i FpU hadde han to verv.
Han var nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar
2002 til oktober 2002, og styremedlem samme sted fra
oktober 2002 til november 2004.
var det lite som skulle tilsi at han skulle utvikle seg til
en terrorist. Parallelt med dette engasjementet i partipolitikken
har Breivik også vært engasjert i ideologiske
debatter på mindre offentlige arenaer. Han var
på et tidlig tidspunkt aktiv på ulike nettfora, og kom
på denne måten i kontakt med en rekke ulike mer
eller mindre ekstreme ideologiske strømninger.
Breiviks ideologiske radikalisering har i stor grad
funnet sted i en alternativ offentlighet på Internett,
hvor han koblet seg på framvoksende og eksisterende
ideologiske strømninger og miljøer. 5
I 1998 sluttet Breivik på videregående skole uten
å avlegge eksamen, trolig i den hensikt å forsøke seg
som forretningsmann. I løpet av sitt yrkesliv igangsatte
Breivik en rekke firmaer. Fra 1997 til 2003
arbeidet han i reklamefirmaet Direkte Respons
(senere SNT Norway). Parallelt med dette etablerte
han ulike firmaer. I 1998 etablerte han selskapet
Behring & Kerner Marketing DA sammen med en
bekjent. Dette selskapet ble formelt oppløst i 2001. I
2000 etablerte Breivik og en barndomskamerat
reklameselskapet Media Group AS. Selskapet ble
tvangsoppløst i 2003. Mellom 2001 og 2004 hadde
han også et enkeltmannsforetak «Anders Behring
Breivik ENK». 6 I 2005 etablerte han aksjeselskapet
E-Commerce Group, og eide dette alene. Selskapet
ble tvangsoppløst i 2008. Breivik gikk ikke av veien
for å drive forretninger som befant seg i en juridisk
gråsone. Han drev i en årrekke firmaet Diplomaservices.com,
som solgte falske vitnemål fra amerikanske
universiteter til utenlandske statsborgere. 7
Breivik hadde svært varierende suksess som
forretningsmann, og flere av firmaene ble tvangsoppløst.
8 Økonomi skal ha vært en medvirkende
årsak til at han i 2006 valgte å flytte hjem til sin mor.
4 Se Agderposten: http://www.agderposten.no/nyheter/viktig-a-ta-avstand-1.6802333
(lesedato: 29. mai 2012) og VG:
vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid�
=10089259 (lesedato: 29. mai 2012).
5 Det er ikke noe enkelt én-til-én-forhold i radikaliseringsprosessen,
men trolig snakk om en vekselvirkning mellom ideologiske
og personlige faktorer. Breivik koblet seg på eksisterende ideologiske
miljøer og ble inspirert av disse, men det er personlige
disposisjoner og faktorer som medvirket til at ideologien hadde
appell og skapte mening for ham. Som Øivind Strømmen (Det
mørke nettet, Oslo, 2011) påpeker, vokser antiislamismen fram
på Internett i etterkant av terrorhandlingene 11. september
2001, og får ny vind i seilene med karikaturstriden. Dette er et
miljø som i all hovedsak består av unge menn som sitter spredt
foran hver sin PC, og der rekruttering og utveksling av ideologiske
synspunkter i hovedsak foregår via Internett. Det finner
imidlertid også sted faktiske møter hvor ideologiske meningsfeller
møtes for å forsterke sosiale bånd og utveksle synspunkter.
6 Breivik skal også ha benyttet et selskap ved navn
Brentwood Solutions Limited.
7 Kommisjonen har ikke mottatt nøyaktig tidspunkt for etablering
av Diplomaservice. Etterforskningen har imidlertid fastslått
at det eksisterte et nettsted for firmaet i desember 2002.