NOU201220120014000DDDPDFS

altså ti minutter etter at den skriftlige bistandsanmodningen
forelå.
Den tredje bistandsanmodningen, om håndhevelsesbistand
fra HV-02 til vakthold og objektsikring
i Oslo sentrum, ble mottatt muntlig kl. 22.24.
Politiet var da for lengst gjort kjent med at en slik
anmodning ville bli innvilget. Allerede litt før kl.
18.00 hadde Forsvarets liaison informert jourhavende
i POD om at HV-02 ville kunne stille 100
mann på fire timers varsel, men at man ved en
rask anmodning trolig kunne sette inn en del av
mannskapene en gang mellom kl. 20.00 og 21.00.
Han opplyste videre at det ble arbeidet med å
kalle inn ytterligere mannskaper. 157 Bistandsanmodningen
kom imidlertid først ved halv ellevetiden
om kvelden, og det ble da bestemt – slik
situasjonen hadde utviklet seg – å vente med å
sette inn de innkalte mannskapene til neste morgen.
158
Bistandsanmodning nummer fire gjaldt håndhevelsesbistand
fra ytterligere tre Bell 412- og to
Lynx-helikoptre. Begrunnelsen var proaktiv: Man
ville sikre seg evne til å kunne opprettholde luftstøtte
over tid. Igjen var klargjøringen av helikoptrene
i gang lenge før den skriftlige bistandsanmodningen
forelå (kl. 23.09), og politiet var blitt
varslet om dette på forhånd. 159
Den femte bistandsanmodningen gjaldt håndhevelsesbistand
fra Garden i tillegg til HV-02 til
vakthold og objektsikring i Oslo sentrum fra
kl. 06.00 lørdag morgen. Anmodningen nevner
spesifikt sikring av Utenriksdepartementet, regjeringskvartalet,
Stortinget og Miljøverndepartementet.
Denne bistandsanmodningen ble oversendt
fra politimesteren i Oslo kl. 22.40, men først
videresendt fra POD til Forsvarsstaben tre og en
halv time senere (kl. 02.15 natt til lørdag). 160 Årsaken
til den lange forsinkelsen i POD er ikke kjent.
Siden kapasiteten først skulle settes inn neste
morgen, fikk tidsspillet neppe praktiske konsekvenser
i den aktuelle situasjonen. Den tilsynelatende
lange behandlingstiden av den skriftlige
157 «Rapport fra Forsvarets liaison i Politidirektoratet etter terroranslagene
22. juli 2011» og Winnæs’ forklaring 13. mars
2012; e-post, Forsvarets liaison til POD til vaktsjef FOH,
22/7 kl. 17.47 (påtegning for hånd: «Denne msg’en ble gitt
til POD i hardkopi cirka 17.50B), gradert j.post 017.
158 Sjef HV-02218 Sogn til sjef HV-02, «Rapport vedrørende
mobilisering etter terroranslag 221526 juli 2011», juli 2011,
gradert j.post 036.
159 Sjef FST/O, «Evaluering av samvirke med Politidirektoratet»,
10. november 2011, ref.: 2011/032657-015/, gradert
j.post 017.
160 Faks, Politimesteren i Oslo til POD, «Bistandsanmodning
om håndhevelsesbistand fra Forsvaret ved HM Kongens
Garde», 23. juli 2011, kl. 22.40, gradert j.post 017.
NOU 2012: 14 245
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 10
bistandsanmodningen skyldtes trolig at det allerede
var klart for partene at den ville bli imøtekommet,
og at kapasitetene ikke skulle settes inn
før mange timer senere.
Av de ressursene som politiet etterspurte gjennom
bistandsanmodningene, ble følgende tatt i
bruk: fire IEDD-lag (eksplosivryddetjeneste) 22.–
26. juli, til sammen 140 mannskaper fra HMKG og
HV02 til objektsikringsoppdrag i Oslo sentrum
22.–25. juli, samt tre Bell 412-helikoptre til forflytning
av Beredskapstroppen 22.–23. juli. To av de
etterspurte ressursene ble klargjort og samlokalisert,
men ikke satt inn: FSK Task Group og ytterligere
helikopterressurser (3 x Bell 412 og 2 x Lynx).
I tillegg ble et femte IEDD-lag klargjort, men ikke
benyttet. Mannskapene fra FSK TG ble i løpet av
natten overført fra Rena til Rygge for å være samlokalisert
med helikopter og BT-personell. 161 Alt i
alt var om lag 530 mannskaper fra Forsvaret involvert
i ulike støttefunksjoner for politiet under krisen.
Terroranslagene 22/7 viste at Forsvaret evnet
å klargjøre de støttekapasiteter som politiet etterspurte,
og det stort sett med god margin. Det
interessante spørsmålet er derfor ikke så mye om
Forsvaret løste sitt oppdrag på en tilfredsstillende
måte, hvilket det etter kommisjonens vurdering
gjorde, men snarere om oppdraget burde vært et
annet. Dette spørsmålet kan igjen stilles på to
ulike måter.
For det første kan man spørre om politiet ikke
burde ha tatt i bruk bistandsinstruksen tidligere
og mer proaktivt og slik satt Forsvaret på en
større prøve. Dermed ville man i større grad ha
kunnet sikre seg at de ønskede kapasiteter var
klare til innsats hvis og når behovet måtte oppstå.
Stabssjefen i OPD har forklart for kommisjonen
at man ikke overveiet å be om helikopterstøtte
til transport av Delta eller FSK før meldingene
fra Utøya begynte å strømme inn og et lag
fra Beredskapstroppen forlot Oslo med kurs for
Tyrifjorden. 162 Her ventet politiet altså til etter at
det fryktede angrep nummer to var et faktum, snarere
enn å handle proaktivt og be om bistand ut
fra føre-var-prinsippet.
Kommisjonen erfarer at militære sjefer har
opplevd at terskelen for å anmode om håndhevelsesbistand
varierer sterkt fra politidistrikt til politidistrikt.
Gjennom rullerende sivil-militære samhandlingsøvelser
i skiftende politidistrikter vil
161 Sjef FST/O, «Rapport – Forsvarets innsats etter terrorangrepene
22. juli 2011», 2. september 2011, ref.: 2011/
032657-001, gradert j.post 017.
162 Forklaring, fungerende stabssjef OPD, 7. mars 2012.