NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
eredskapen andre steder i byen. 114 OBREs<br />
utrykningsleder tok seg til skadestedet til fots og<br />
var der allerede kl. 15.29. Til tross for vanskeligheter<br />
med å få brannbiler ut fra hovedbrannstasjonen<br />
på grunn av materielle skader var tre brannbiler<br />
klare til innsats kl. 15.34. I første fase arbeidet<br />
mannskapene fra brann- og redningstjenesten<br />
med livreddende førstehjelp, og bilene ble brukt<br />
til å transportere skadde personer. Videre omfattet<br />
brannvesenets innsats på skadestedet brannslokking,<br />
søk i bygninger, teknisk redning og sikring<br />
av skadested. På det meste var cirka 70<br />
mannskaper fra brann- og redningstjenesten i innsats<br />
samtidig ved regjeringskvartalet.<br />
På og ved Utøya hadde Ringerike brann- og<br />
redningstjeneste (RBR) hovedansvaret for etatens<br />
innsats. RBR fikk støtte av sju andre brannvesen i<br />
dette arbeidet, og til sammen var cirka 100 brannmannskaper<br />
i innsats på og ved Utøya. 115 Innsatsen<br />
omfattet vakthold, sikring av skadested, overflatesøk,<br />
søkning, transport og mottak av skadde<br />
og evakuerte, samt bistand til helsevesenet med å<br />
få skadde på bårer og inn i ambulanser og busser.<br />
I tillegg bisto brann- og redningstjenesten med<br />
transport av politiets innsatspersonell. Brannvesenet<br />
hjalp også politiets kriminalteknikere, deltok i<br />
søk på og rundt øya de etterfølgende dagene og<br />
bidro med tauredningsgrupper.<br />
Sivilforsvaret<br />
Sivilforsvaret er en forsterkningsressurs for redningstjenesten<br />
ved katastrofehendelser, og viste<br />
seg nyttig den 22/7. I Oslo bisto Sivilforsvaret<br />
med reparasjon og klargjøring av hovedbrannstasjonen<br />
i sentrum etter bombeeksplosjonen, opprydning,<br />
veiledning av publikum, vakthold og<br />
bistand til politiet. Sivilforsvaret satte også opp<br />
telt, lys og annet utstyr, samt hadde tilsyn med<br />
utstyr. 116<br />
I forbindelse med hendelsen på Utøya hjalp<br />
Sivilforsvaret til med trafikkdirigering, tok imot<br />
personer som kom i land, drev vakthold og sik-<br />
114 Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Søndre Follo<br />
brannvesen, Nordre Folle brannvesen og Asker og Bærum<br />
brannvesen bidro enten som innsatspersonell eller for å<br />
dekke opp beredskapen andre steder i byen, jf. DSBs rapport,<br />
s. 29. Videre involverte hendelsen Oslo 110-sentral,<br />
Alarmsentralen Brann Øst, Asker og Bærum 110-sentral og<br />
Romerike 110-sentral.<br />
115 Jevnaker brannvesen, Modum brannvesen, Drammensregionens<br />
brannvesen IKS, OBRE, Kongsberg brann- og redningsetat,<br />
Gjøvik brannvesen og Asker og Bærum brannvesen,<br />
jf. DSBs rapport, s. 38, 22JK, j.post 511.<br />
116 Jf. Innsatsrapport nr. 185 fra Sivilforsvaret Oslo og Akershus,<br />
22JK, j.post 444 og DSBs rapport, s. 60, 22JK, j.post 511.<br />
NOU 2012: 14 205<br />
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 9<br />
ring, mottak og registrering av overlevende og<br />
pårørende på Sundvolden Hotel, opprydning,<br />
skjerming av berørt personell, samt sortering og<br />
tilbakelevering av eiendeler til overlevende, pårørende<br />
og etterlatte. Sivilforsvaret bidro videre<br />
med telt, lys, varme og ulltepper, og de bisto ved<br />
planleggingen og gjennomføringen av besøkene<br />
på Utøya 19. og 20. august 2011. 117<br />
Forsvaret<br />
Forsvaret var også involvert i helse- og redningsinnsatsen<br />
22/7. 118 Luftforsvaret har ansvar for<br />
helikopterressurser som inngår i den nasjonale<br />
redningstjenesten (Sea King-helikoptre). Disse<br />
helikopterressursene ble benyttet på forskjellige<br />
måter 22/7. Redningshelikopteret som står på<br />
Rygge, ble alarmert etter bombeeksplosjonen i<br />
regjeringskvartalet. Helikopteret ble flydd til Oslo<br />
og sto i beredskap der for transport av skadde til<br />
andre sykehus i tilfelle det skulle bli behov for det.<br />
Helikopteret ble senere, sammen med et redningshelikopter<br />
fra Ørland, forflyttet til mottaksplassen<br />
ved Utøya. Her bisto personellet med mottak<br />
og triage av evakuerte fra øya, og sto klar til å<br />
frakte store mengder hardt skadde i tilfelle det<br />
skulle bli nødvendig. Sea King-helikoptrene kan<br />
frakte inntil ti bårer hver. Forsvaret stilte også<br />
andre helikoptre i beredskap, bisto politiet med<br />
bombeekspertise samt vakthold og sikring i Oslo<br />
sentrum.<br />
9.8 Hva om …?<br />
Hva om tidspunktene for terrorangrepene hadde<br />
vært andre? Hva om angrepene hadde inntruffet<br />
et annet sted i landet? Hva om omfanget hadde<br />
vært større og antall pasienter vesentlig høyere?<br />
Hadde helsevesenet hatt beredskap til å takle det?<br />
Helseledelsen på samleplassen på Elstangen la<br />
planer for å håndtere 110 hardt skadde i løpet av<br />
60 minutter med triage og transport. 119 Det var<br />
følgelig en beredskap på samleplassen til å ta i<br />
mot atskillig flere pasienter enn de som kom dit<br />
22/7. Det ble god flyt i arbeidet, fordi de skadde<br />
ankom i puljer. I andre masseskadesituasjoner,<br />
der samleplassen kan legges mye nærmere selve<br />
skadestedet, vil tilstrømningen av skadde bli ras-<br />
117<br />
Jf. Innsatsrapport nr. 174 fra Sivilforsvaret Buskerud, 22JK,<br />
j.post 444 og DSBs rapport, s. 61, 22JK, j.post 511.<br />
118<br />
KAMEDO-rapport 98, i delen «Åtgärder», «Övriga aktörers<br />
åtgärder».<br />
119 Forklaring fra luftambulanseleger 29. februar 2012.
Change language