NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
230 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 10 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
klargjøre de kapasiteter som politiet måtte ha<br />
behov for. Uansett blir det viktig å skaffe seg et så<br />
presist og fullstendig bilde av situasjonen som<br />
mulig.<br />
Etterretningstjenesten støtter militære og<br />
sivile myndigheter med informasjon og vurderinger<br />
innenfor rammen av lov om Etterretningstjenesten<br />
av 1998. Formålet med E-tjenestens virksomhet<br />
er å bidra til å gi norske myndigheter et<br />
best mulig beslutningsgrunnlag i saker som gjelder<br />
viktige nasjonale interesser, når disse er truet<br />
eller kan være truet av aktører utenfor Norges<br />
grenser. E-tjenesten skal bidra til en best mulig<br />
situasjonsforståelse, og slik legge grunnlaget for<br />
at oppdragsgiver kan iverksette hensiktsmessige<br />
tiltak. 98 I den initiale fasen 22/7 var E-tjenestens<br />
hovedoppgave å bringe klarhet i hva slags terrorangrep<br />
man sto overfor, og hvilke scenarioer Forsvaret<br />
måtte forberede seg på å kunne håndtere.<br />
E-tjenesten la tidlig til grunn at eksplosjonen i<br />
regjeringskvartalet var forårsaket av en bombe.<br />
Med dette som utgangspunkt bestemte man seg<br />
for å iverksette undersøkelser for å avklare om<br />
angrepet kunne ha koblinger til fremmed makt<br />
eller internasjonal terrorisme.<br />
Verken fra egne kilder eller fra samarbeidende<br />
tjenester forelå det informasjon som indikerte at<br />
angrepet kunne være opptakten til en sikkerhetspolitisk<br />
krise som ville kreve bruk av Forsvarets<br />
ressurser i stor målestokk for å beskytte norske<br />
nasjonale interesser. Det meste tilsa at det dreide<br />
seg om en kriminell handling utført av ikke-statlige<br />
aktører, med eller uten koblinger til utlandet,<br />
og at angrepet derfor primært skulle behandles<br />
som en politisak, med Forsvaret i en støtterolle.<br />
Samtidig var E-tjenesten seg bevisst at bombeangrepet<br />
kunne utvikle seg til noe mer enn en<br />
enkeltstående hendelse, og at det – i lys av internasjonale<br />
erfaringer – ville være uklokt ikke å forberede<br />
seg på at det kunne komme nye angrep.<br />
Man valgte derfor å gå bredt ut og legge til grunn<br />
at angrepet i regjeringskvartalet var et målrettet<br />
terroranslag mot norske myndigheter med mulig<br />
tilknytning til internasjonal, organisert terrorisme.<br />
Med dette som utgangspunkt ble det innledende<br />
analysearbeidet organisert langs to hovedlinjer.<br />
Én hovedproblemstilling var å se på mulige<br />
gjerningsmenn og motiver. Her tok analytikerne<br />
utgangspunkt i gjeldende trusselvurderinger og<br />
egen kunnskap om terrororganisasjoner og terrornettverk<br />
med kjente eller antatte forbindelser<br />
til Norge. Et annet hovedspørsmål var å vurdere<br />
motpartens mest sannsynlige og farligste handle-<br />
98 Forsvarssjefens fagmilitære råd 2011, s. 13.<br />
måte. Her la man til grunn at angrepet på regjeringskvartalet<br />
kunne vise seg å være det første av<br />
flere komplekse og koordinerte operasjoner<br />
utført av flere individer eller grupper med evne til<br />
å trappe opp og utvide krisen gjennom nye typer<br />
angrep og voldshandlinger. 99<br />
Fram til gjerningsmannen ble identifisert, var<br />
E-tjenestens fremste arbeidshypotese at angrepet<br />
i Oslo var utført av en islamistisk gruppe, og at<br />
motivet mest sannsynlig hadde tilknytning til Norges<br />
rolle i de pågående konfliktene i Afghanistan,<br />
Midtøsten eller Libya. De første meldingene om<br />
skytingen på Utøya var ikke uforenelig med en<br />
slik arbeidshypotese, da det nettopp var slike<br />
overraskende valg av mål og virkemidler man<br />
kunne ha grunn til å frykte ut fra det valgte «worst<br />
case»-perspektivet. Først da E-tjenesten kl. 19.10<br />
mottok informasjon fra PST om at gjerningsmannen<br />
på Utøya var identifisert som en etnisk nordmann<br />
med fortid i en antiislamistisk organisasjon,<br />
ble denne arbeidshypotesen tonet ned. E-tjenesten<br />
valgte imidlertid fortsatt å undersøke om det<br />
kunne være koblinger mellom gjerningsmannen<br />
og internasjonale nettverk. Etter som timene gikk,<br />
syntes det stadig mer klart at Breivik hadde operert<br />
alene, og at angrepene i Oslo og på Utøya var<br />
å anse som en politisak. E-tjenestens oppdrag ble<br />
dermed enda tydeligere enn før å støtte PST og<br />
politiet.<br />
Kvelden 22/7 var det jevnlig kontakt mellom<br />
E-tjenesten og PST. Som et resultat av dette ble<br />
det bestemt at E-tjenesten skulle stille 1 – 2 medarbeidere<br />
fra Osint-avdelingen til PSTs disposisjon.<br />
100 Hensikten var å bistå PST i arbeidet med<br />
åpne kilder, først og fremst monitorering av Internett.<br />
Osint-medarbeiderne utarbeidet en kyberprofil<br />
på gjerningsmannen og analyserte utvalgte<br />
deler av hans såkalte manifest. Denne analysestøtten<br />
vedvarte fram til 29. juli. 101<br />
Etter at gjerningsmannen var arrestert og<br />
identifisert, utførte E-tjenesten dessuten et par<br />
oppdrag for Forsvarsstaben knyttet til Breiviks<br />
militære rulleblad og våpen. 102<br />
På linje med E-tjenestens vurderinger var man<br />
i Forsvarets ledelse fra et tidlig tidspunkt etter<br />
angrepet i regjeringskvartalet overbevist om at<br />
det dreide seg om en terrorhandling – altså en kriminell<br />
snarere enn en militær hendelse – og at<br />
99 Sjef Vurderingsavdelingen til sjef E-tjenesten, «Etterretningstjenestens<br />
arbeid 22 jul 2011», 7. oktober 2011, 2011/<br />
000432-010, gradert j.post 021; samtaler med generalløytnant<br />
Grandhagen og andre sentrale medarbeidere i E-tjenesten,<br />
henholdsvis 7. november 2011 og 18. januar 2012.<br />
100 Osint = Open sources intelligence. Altså etterretning<br />
basert på åpne kilder.
Change language