NOU201220120014000DDDPDFS

2.1 Terrorangrepene mot Oslo �
og Utøya
Klokken 15.25 fredag 22. juli 2011 eksploderte en
950 kilos gjødselbombe i regjeringskvartalet i Oslo.
Åtte mennesker ble drept momentant og ti innlagt
på sykehus med livstruende eller alvorlige skader. I
tillegg ble mange påført skader av mindre alvorlig
karakter, samt psykiske plager og belastninger av
ulik art. Ved å utløse bomben satte gjerningsmannen
om lag 325 personer som befant seg i eller utenfor
regjeringskvartalets bygninger, i akutt livsfare.
Eksplosjonen forårsaket massive ødeleggelser.
Regjeringskvartalet og gatene omkring fortonet
seg som en krigssone. Det politiske maktapparatet
var rammet hardere enn noen gang siden det
tyske angrepet 9. april 1940. Uansett hvem som
sto bak, og hva motivet måtte være, var det klart
at bare det å videreføre vitale myndighetsfunksjoner
ville by på store utfordringer.
Litt før klokken halv seks samme kveld mottok
operasjonssentralen ved politihusene i Oslo,
Hønefoss og Drammen alarmerende meldinger
fra unge mennesker som var samlet på politisk
sommerleir på Utøya i Hole kommune: «En mann
i politiuniform går omkring på øya og skyter. Flere
ligger nede.»
Et grusomt massedrap var i gang. Til sammen
69 mennesker, de fleste ungdommer, ble drept i
massakren. Om lag halvparten så mange ble
påført livstruende eller alvorlige skuddskader.
2.2 Den første ugjerningen
Noen timer tidligere, kl. 12.03, hadde den 32 år
gamle Anders Behring Breivik parkert en sølvfarget
Fiat Doblo på Hammersborg torg. Den skulle
benyttes som fluktbil etter terrorangrepet. Han
tok deretter taxi fra Stortorget hjem til sin mors
leilighet i Hoffsveien på Oslo vestkant. Et par
timer senere sendte han ut en e-post med vedlegg
til flere tusen mottakere i inn- og utland. Vedlegget,
et kompendium på om lag 1500 sider med tit-
NOU 2012: 14 17
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 2
Kapittel 2
Terrorangrepene 22. juli 2011
telen 2083 – A European Declaration of Independence
var satt sammen av gjerningsmannen selv
under pseudonymet Andrew Brewick.
Gjerningsmannen hadde brukt flere uker på å
produsere bomben. Den besto av en stabel plastsekker
fylt med finmalt kunstgjødsel (ammoniumnitrat),
aluminiumpulver og diesel. I midten av stabelen
hadde Breivik plassert en hjemmelaget
detonator. Den var tilkoblet en lunte med cirka sju
minutters brenntid som kunne antennes fra førerhuset
på den store varebilen som han hadde leid
til formålet, en hvit Volkswagen Crafter.
Kunstgjødselen var levert fra Felleskjøpet på
Rena til Vålstua gård på Åsta i Hedmark. Gården,
som gjerningsmannen nylig hadde leid til sitt
enmannsforetak Breivik Geofarm, var tidligere
blitt brukt som cannabisplantasje. På Vålstua
hadde Breivik uforstyrret framstilt bomben og lastet
den over i varebilen. Om kvelden 21. juli,
dagen før terrorangrepet, kjørte han Crafteren til
Oslo og parkerte den i Sigurd Iversens vei på
Skøyen, hvor også Dobloen sto parkert.
Like før kl. 15.00 neste dag satte Breivik sin
hjemmelagde bombelast i bevegelse. Et overvåkingskamera
ved bomstasjonen på Skøyen registrerte
like etterpå at leiebilen kjørte inn på E18 i
retning Oslo sentrum.
Et snaut kvarter senere svingte varebilen inn
Grubbegata fra Grensen. Etter en kort stopp utenfor
Fiskeri- og kystdepartementets lokaler, hvor
gjerningsmannen festet et blålys på dashbordet,
kjørte bilen langsomt videre. Klokken 15.17 var
den framme ved Einar Gerhardsens plass.
Ingen fysiske sperringer hindret den store
varebilen å kjøre opp foran høyblokka, som huset
både Justisdepartementet og Statsministerens
kontor. En kjetting, med et innkjøring forbudtskilt
på, sperret deler av innkjørselen mot høyblokka,
men det var rikelig med plass for biler til å
passere den.
Breivik parkerte bilen kloss inntil bygget, ved
inngangspartiet. Etter om lag 20 sekunder steg
han ut og låste døren til førersetet. Han hadde da
satt fyr på lunten. Med pistol i hånden, hjelm med