NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
232 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 10 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
ter på bakgrunn av opplysninger fra PST, videreformidlet<br />
av E-tjenesten, som syntes å sannsynliggjøre<br />
at gjerningsmannen hadde operert alene.<br />
Man valgte i stedet å bli stående på ALFA til<br />
kl. 15.00 søndag 24. juli. 104<br />
PSTs bidrag til krisehåndteringsapparatets<br />
situasjonsforståelse<br />
Regjeringens apparat for sentral krisehåndtering<br />
har ingen selvstendig kapasitet til å innhente og<br />
analysere informasjon fra annet enn åpne kilder<br />
og egne departementer. Etter terroranslaget i<br />
regjeringskvartalet var den løpende informasjonsinnhentingen<br />
desto mer krevende fordi deler av<br />
regjeringsapparatets IKT-systemer lå nede og<br />
mulighetene til gradert samband mellom departementene<br />
var sterkt redusert. For å skaffe seg en<br />
velfundert situasjonsforståelse var man derfor i<br />
betydelig grad avhengig av informasjon og analyser<br />
fra politiet og de såkalt hemmelige tjenester –<br />
og da i første rekke fra PST. Men hva hadde PST å<br />
bidra med til myndighetenes situasjonsforståelse?<br />
For å nærme oss et svar på dette sentrale<br />
spørsmålet skal vi først redegjøre for hva PST<br />
foretok seg for å frambringe verifisert informasjon<br />
om hendelsen og gjerningsmannen, slik at et velfundert<br />
trusselbilde kunne presenteres for norske<br />
myndigheter og utenlandske samarbeidspartnere.<br />
Dernest vil vi se nærmere på de opplysningene og<br />
vurderingene som det norske krisehåndteringsapparatet<br />
mottok fra PST under krisen, og hvordan<br />
enkelte av mottakerne opplevde PSTs bidrag.<br />
Bomben i regjeringskvartalet kom overraskende<br />
på PST. I de første kaotiske timene forsøkte<br />
man, gjennom ulike kanaler, å framskaffe opplysninger<br />
som kunne bidra til å avklare hva som<br />
hadde skjedd. 105<br />
PST var relativt tidlig ute med å innhente informasjon<br />
skaffet fra overvåkingskameraer i området<br />
og nøste videre på informasjonen herfra. Via<br />
ulike kanaler arbeidet man også med å avdekke<br />
hvorvidt ulike personer som var i PSTs søkelys,<br />
104 Sjef FST/O til 22. juli-kommisjonen, «Utfyllende informasjon<br />
knyttet til beredskap», 29. mars 2012, 22JK, j.post 506.<br />
Termineringen av ALFA ble gjort på bakgrunn av en trusselvurdering<br />
fra PST, levert samme dag, som konkluderte<br />
med at den siktede mest sannsynlig opererte alene og at<br />
hans siktemål hadde vært «å angripe regjeringen og dens<br />
støttespillere som ansvarlige for norsk innvandrings- og<br />
integreringspolitikk». Noen trussel mot Forsvarets installasjoner<br />
og personell syntes derfor ikke å foreligge. PST,<br />
«Trusselvurdering: Trusselen mot Forsvarets installasjoner<br />
og personell», 24. juli 2011, ref.: 201000329-56, gradert<br />
j.post 017.<br />
105 Det var også en stor mengde tips og henvendelser PST var<br />
nødt til å sjekke nærmere.<br />
hadde hatt mistenkelige transaksjoner i perioden<br />
fram mot 22/7.<br />
PST foretok også aktiv informasjonsinnhenting<br />
gjennom egen operativ innsats. Da stab ble<br />
satt, fikk seksjon for kontraterror ansvaret for den<br />
operative innsatsen. I den tidlige fasen, fram til<br />
gjerningsmannen var identifisert, prioriterte seksjonen<br />
å bruke store deler av sine særskilte innsamlingsressurser<br />
på å framskaffe informasjon<br />
om allerede pågående saker for å se etter eventuelle<br />
sammenhenger. Det dreide seg om personer<br />
fra radikale islamistiske miljøer som PST kjente til<br />
som potensielle trusselutøvere, og som var vurdert<br />
til å utgjøre en konkret og umiddelbar fare.<br />
Ettermiddagen 22/7 var det lite informasjon å<br />
hente fra disse miljøene som kunne kaste lys over<br />
den ekstraordinære hendelsen. På grunnlag av<br />
tidligere ervervet kunnskap vurderte imidlertid<br />
PST at det forelå en reell og betydelig risiko for at<br />
de aktuelle personene ville kunne forsøke å<br />
utnytte situasjonen og iverksette nye anslag mens<br />
politiet var opptatt på annet hold. Derfor prioriterte<br />
PST å benytte sine operative ressurser på<br />
disse personene også etter at gjerningsmannens<br />
identitet var kjent. 106<br />
PST har direkte tilgang til Oslo politidistrikts<br />
logg og politiets egne registre. Sammen med liaisonene<br />
som ble sendt til Oslo politidistrikt, ble<br />
dette viktige kilder til løpende informasjon. Disse<br />
informasjonskanalene fungerte imidlertid ikke<br />
optimalt, og PST hadde noen problemer med å<br />
skaffe seg oversikt over det som faktisk var kjent i<br />
Oslo politidistrikt. I tillegg førte den interne organiseringen<br />
i PST til at det ble vanskelig for tjenesten<br />
å skaffe seg oversikt over all innkommet informasjon.<br />
Stabssjefen har overfor kommisjonen<br />
beskrevet hvordan han og hans medarbeidere i<br />
løpet av ettermiddagen og kvelden 22/7 tidvis<br />
følte at de befant seg i et «informasjonsvakuum».<br />
107<br />
PSTs egen logg bekrefter langt på vei disse<br />
utfordringene, samt at PST manglet en del sentral<br />
informasjon som var kjent blant øvrig politi i Oslo.<br />
Hadde tjenesten fått del i det opprinnelige tipset<br />
om den mulige gjerningsmannen og hans fluktbil<br />
som OPD mottok like etter eksplosjonen, kunne<br />
det etter kommisjonens syn ha hjulpet PST til å<br />
identifisere Breivik på et tidlig tidspunkt og dermed<br />
til å innrette sin videre informasjonsinnhenting<br />
på en annen måte. PST mottok heller ikke<br />
riksalarmen som ble sendt ut fra Kripos kl. 16.43,<br />
106 Forklaring ass. avdelingsdirektør (PST) 1. mars 2012, forklaring<br />
avdelingsdirektør (PST) 6. mars 2012.<br />
107 Forklaring ass. avdelingsdirektør (PST) 1. mars 2012.
Change language