NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
NOU201220120014000DDDPDFS
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
254 NOU 2012: 14<br />
Kapittel 10 Rapport fra 22. juli-kommisjonen<br />
«departementets fingeravtrykk» fra 22/7 på SBS.<br />
Planverket ble beskrevet som utdatert og lite relevant<br />
i forhold til utfordringene man sto overfor<br />
etter bombeeksplosjonen i Oslo. 201<br />
SBS ble utarbeidet under den kalde krigen og<br />
var primært tenkt benyttet i totalforsvarsøyemed<br />
under en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet<br />
konflikt. Kommisjonen er kjent med at dette fortsatt<br />
preger planverket, og at det kan være behov<br />
for å modernisere eller erstatte det med et planverk<br />
basert på en annen logikk, med større relevans<br />
og anvendbarhet i dagens samfunn. 202 Samtidig<br />
er det et faktum at SBS har vært under stadig<br />
bearbeidelse i senere år, og at planverket var<br />
gjenstand for en større revisjon så sent som i<br />
2010. I den forutgående revisjonsprosessen førte<br />
DSB tilsyn med i hvilken grad departementene i<br />
2008 – 2009 avviklet, erstattet, reviderte eller<br />
implementerte nye SBS-tiltak på eget ansvarsområde.<br />
JD var ett av sju departementer som hadde<br />
gjort noe av dette og det eneste som rapporterte<br />
å ha både avviklet, erstattet, revidert og implementert.<br />
203<br />
Kommisjonen mener at hvis de terrorrelaterte<br />
delene av SBS noen gang skulle være relevant å<br />
aktivere, så var det 22/7. JDs ledelse burde tidligst<br />
mulig ha påsett at det ble iverksatt høynet<br />
terrorberedskap i sivil sektor, ideelt sett samtidig<br />
som man satte krisestab. Dette ville formodentlig<br />
ha bidratt til at POD og OPD ville ha tatt i bruk sitt<br />
terrorplanverk, noe som i neste omgang kunne ha<br />
utløst anmodninger til Forsvaret om håndhevelsesbistand<br />
til vakthold og sikringsoppdrag i<br />
hovedstaden.<br />
Det er påfallende at Forsvaret, som bare hadde<br />
en støtterolle i krisen, hevet sin terrorberedskap,<br />
mens justissektoren, som hadde primæransvaret<br />
for krisehåndteringen, ikke fant det nødvendig<br />
eller relevant å gjøre det i sivil sektor. 204 Tankekorset<br />
blir desto større fordi flere statlige, kom-<br />
201 22JK, Referat: Møte med Justisdepartementet onsdag 14.<br />
september 2011, Politihøgskolen.<br />
202 Forklaring Lea 11. mai 2012.<br />
203 DSB, «Departementenes rapportering om status i arbeidet<br />
med samfunnssikkerhet og beredskap 2010» .<br />
204 I sin forklaring til kommisjonen ga tidligere departementsråd<br />
Ruud uttrykk for at det i ettertid står klart for ham at<br />
terrorplanverket burde ha vært aktivert i krisens initiale<br />
fase. Slik krisen utviklet seg, fikk det imidlertid etter hans<br />
oppfatning ingen nevneverdige konsekvenser at man ikke<br />
gjorde det. Direktør KSE har forklart at han kvelden 22/7<br />
tok spørsmålet om å ta i bruk SBS opp med departementsråd<br />
Ruud og assisterende departementsråd Østgaard. Verken<br />
Ruud eller Østgaard har erindring om dette. De har<br />
forklart kommisjonen at det aldri var en aktuell problemstilling<br />
å iverksette SBS. Forklaringer fra Ruud 6. juni 2012,<br />
Østgaard 1. juni 2012 og direktør KSE 18. januar 2012.<br />
munale og private virksomheter som kommisjonen<br />
antar har skjermingsverdige objekter eller<br />
infrastruktur, iverksatte beredskapstiltak.<br />
Kommisjonen har gjennomført en spørreundersøkelse<br />
blant 16 slike virksomheter. Samtlige<br />
virksomheter svarte på undersøkelsen, og svarene<br />
ga et godt inntrykk av ulike sektorers beredskapstiltak.<br />
Flere av virksomhetene er underlagt sektorlover<br />
som stiller krav til sikkerhet og beredskap.<br />
Kommisjonens undersøkelse viser at både disse<br />
og flere av virksomhetene som ikke er underlagt<br />
slik særlovgivning, iverksatte adekvate tiltak kort<br />
tid etter angrepet. For de fleste normaliserte situasjonen<br />
seg utover helgen, og i løpet av mandagen<br />
var de fleste beredskapstiltak avsluttet og situasjonen<br />
igjen normalisert.<br />
Et læringspunkt som ble framhevet blant flere<br />
av virksomhetene, er behovet for samhandling<br />
mellom ulike sektorer, særlig mellom privat og<br />
offentlig sektor. Flere etterlyste bedre informasjon<br />
fra det offentlige, for eksempel om hvorvidt<br />
SBS var iverksatt, og i hvilken grad det kunne<br />
påregnes mulighet for bistand med objektsikring.<br />
205<br />
Beskyttelse av myndighetspersoner<br />
PSTs livvakttjeneste har en avgjørende rolle med<br />
hensyn til å sikre sentrale myndighetspersoner i<br />
en beredskapssituasjon. Da eksplosjonen skjedde<br />
utenfor regjeringskvartalet, var seksjon for livvakttjeneste<br />
minimalt bemannet. Seksjonen hadde<br />
et godt etablert varslingssystem, fikk raskt varslet<br />
mannskaper og hadde i løpet av kort tid framskaffet<br />
det de anså som et tilstrekkelig antall livvakter.<br />
PSTs beredskapsplaner inkluderer ikke en<br />
beskrivelse av et naturlig kontaktpunkt mellom<br />
seksjon for livvakttjeneste og staben i PST. Informasjonsflyt<br />
og koordinering mellom stab og livvakttjenesten<br />
var derfor noe mangelfull den 22/7.<br />
Det er et åpent spørsmål hvorvidt de hadde en<br />
løpende omforent situasjonsforståelse.<br />
Det var heller ikke etablert et fast kontaktpunkt<br />
for livvaktene inn i OPD. Dette medførte at<br />
seksjonen til å begynne med fikk problemer med<br />
å koordinere sikringen av statsministerboligen<br />
med Oslo politidistrikt. Livvaktene ved statsministerboligen<br />
(RRA) ble varslet av DSS kl. 15.30. Det<br />
ble raskt iverksatt forsterket vakthold rundt statsministeren.<br />
På grunn av manglende kontakt<br />
205 Brev sendt fra kommisjonen til 16 virksomheter med spørreskjema:<br />
«Sikring av skjermingsverdige objekter/infrastruktur<br />
22. juli».
Change language