NOU201220120014000DDDPDFS

74 NOU 2012: 14
Kapittel 5 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
halvparten av bemanningen ved norske politidistrikter
har våpentillatelse og grunnopplæring i
skarpe situasjoner. I tillegg har hvert politidistrikt
en egen utrykningsenhet (UEH), med spesiell trening
i å håndtere skarpe situasjoner.
Politiet har en rekke nasjonale beredskapsressurser
som kan kalles inn til støtte, under ledelse
av den lokale politimester. I en terroraksjon er
Beredskapstroppen, politihelikopteret, hundetjenesten,
Bombegruppen og krise- og gisselforhandlere
aktuelle. Disse er lokalisert i Oslo. Det
er også krise- og gisselforhandler i noen andre
politidistrikter. I tillegg har politiet særorgan, som
PST, Kripos og Økokrim, med spesialkompetanse
som kan settes inn, særlig i arbeidet med etterforskning
og vurdering av videre sikringsbehov.
I lys av erfaringene med at terrorisme kan
bestå i flere, koordinerte anslag, har POD utferdiget
et planverk for iverksettelse av tiltak også i
andre politidistrikter enn det direkte berørte.
Planverket ble sist revidert i januar 2011. Ved
ulike alarmnivåer skal de varslede politidistriktene
gjennomføre ulike tiltak, for eksempel kontroll
og stans av trafikk og sikring av forhåndsdefinerte
objekter. POD kan også, i ekstraordinære
situasjoner, gripe inn i det operative arbeidet, og
for eksempel beslutte avvik fra normal ledelsesstruktur
for å sikre god samordning mellom ulike
politidistrikter involvert i ett eller flere parallelle
terroranslag.
Grunnloven § 99 legger begrensninger på statens
anledning til å bruke militærmakt mot egen
befolkning. Det er imidlertid forutsatt at Forsvaret
skal kunne yte bistand til politiet ved akutthendelser
som store ulykker, naturkatastrofer og terror.
38 Når og hvordan slik bistand skal gis, er nærmere
regulert i bistandsinstruksen. 39 Av bistandsinstruksen
følger at der politiets ressurser er
uttømt, kan Forsvarets ressurser, under politiets
ledelse, settes inn i politiets håndhevelsesarbeid,
fortrinnsvis til transportoppdrag og sikringsarbeid.
40
38 St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet. Samvirke
og samordning.
39 Kgl.res. 28. februar 2003, nr. 220, nå erstattet av kgl.res.
22. juni 2012 nr. 581.
40 For offshoreinstallasjoner er det etablert en spesialordning
der Forsvarets spesialkommando er den primære innsatsressurs.
5.6 Tiltak for å respondere på
terrorangrep –
konsekvenshåndtering
Nødetatenes håndtering i den akutte fasen
Når et terrorangrep finner sted, vil det normalt
oppstå en svært uoversiktlig situasjon. Mange
oppgaver må løses parallelt, og det er behov for
innsats fra en rekke myndighetsområder.
Ulikeartede oppgaver som evakuering, redning,
håndtering av skadde og døde, slokking av
branner, sikring av ustabile bygninger, behandling
av mulige eksplosiver eller giftstoffer, trafikkregulering
på vei og i luftrom, håndtering av publikum
og medier, kommer i tillegg til det å bekjempe og
etterforske selve hendelsen.
Mye av dette er risikabelt, og det er et stort
behov for samordnet innsats, både innenfor den
enkelte etat og mellom ulike myndighetsgrener
og frivillige organisasjoner.
I tråd med nærhetsprinsippet er utgangspunktet
at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.
Samtlige nødetater som politi, helse og brann- og
redningstjenesten innehar således nødvendige
fullmakter til å iverksette akutte tiltak når liv og
helse er truet.
Politiets innsatsleder har ansvar for overordnet
ledelse og koordinering av de deltakende
myndigheter og frivillige på stedet i den akutte
fasen. 41 Denne innsatsen kan støttes ved at politiet
etablerer en lokal redningssentral, LRS, som
trekker samvirkeaktørene inn som del av sitt
stabsapparat på strategisk nivå i politidistriktet. 42 I
tillegg til politiet består LRS av representanter fra
brannvesen, helsevesen, losvesen, havnevesen,
Forsvaret, Sivilforsvaret og Telenor, avhengig av
art og omfang av hendelsen.
Politiets operasjonsleder har ansvar for å lede
og koordinere innsatsen fra operasjonssentralen,
og skal i denne forbindelse ha kommunikasjon
med innsatsleder. Der politimesteren setter stab,
beholder operasjonsleder sitt ansvar for kommunikasjon
og koordinering med innsatslederen.
Dersom stab settes, skal det være tett kontakt og
samarbeid mellom operasjonsleder og staben. Staben
skal støtte innsatslederens virksomhet for å
håndtere hendelsen på best mulig måte og skal
framskaffe beslutningsgrunnlag for politimesteren,
omsette politimesterens beslutninger i hand-
41 Politiloven § 27, ref. nærmere omtale i Politiets beredskapssystem
I (PBS).
42 PBS I, s. 90.