NOU201220120014000DDDPDFS

NOU 2012: 14 363
Rapport fra 22. juli-kommisjonen Kapittel 16
Kapittel 16
PSTs arbeid med å avdekke og avverge terrorisme
16.1 Introduksjon
Terrorangrepet kom overraskende på hele Norge,
også Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Gjerningsmannen
hadde foretatt systematiske terrorforberedelser
uten annet dekke enn at han var en arbeidsløs
30-åring som bodde hjemme på gutterommet og
senere på en gård han ikke drev og i realiteten ikke
hadde inntekt til å leie. Gjerningsmannen hadde
ved en rekke ulike anledninger kommet med
ekstreme, islamfiendtlige og hatefulle uttalelser.
Han var aktiv på Internett, men han ble verken der
eller på møter i islamfiendtlige miljøer lagt merke til
som spesielt truende. Dette miljøet ble i 2011 for første
gang beskrevet med et eget avsnitt i PSTs årlige
trusselvurdering, men da primært framstilt som et
ordensproblem, og ikke som en terrorfare.
Gjerningsmannen hadde gjennom måneder
foretatt nitide forberedelser gjennom betydelig
kapasitetsbygging av våpen og utstyr, samt produksjon
av eksplosiver.
Ingen av sporene etter ham ble satt i sammenheng
med forberedelser til terrorangrep. 1
Kort tid etter 22/7 ble det likevel klart at PST
hadde mottatt informasjon om et lite spor av gjerningsmannens
forberedelser; en liste over mulige
mistenkelige valutatransaksjoner, der gjerningsmannens
navn framkom. 2
1 Lensmannen på Rena har fortalt kommisjonen at hun ikke
var kjent med at Vålstua gård på Åsta var blitt leid ut, og
politiet fikk ingen melding om at det var noe påfallende ved
den nye leietakeren. De var imidlertid godt kjent med gården,
etter at det tidligere var drevet en hasjplantasje der.
Lensmannen, som hadde god kommunikasjon med eieren i
etterkant av straffesaken, oppfattet ikke at det var noe som
burde påkalt deres oppmerksomhet.
2 Se kapitlet Gjerningsmannens forberedelser, hvor det kommer
fram at flere stusset over Breiviks oppførsel og handlinger,
men ingen varslet. Familiemedlemmer har etter
norsk rett ikke noen plikt til å varsle om sine eventuelle
mistanker, eller bidra i forbindelse med straffeforfølgning
av sin nærmeste familie. På den annen side, er det heller
ikke noe forbud mot at familien deler sine bekymringer
med myndighetene. «Una-bomberen», Ted Kaczynski, ble
for eksempel først identifisert da FBI publiserte hans
såkalte «Manifesto», og da Kaczynskis bror og kone meldte
fra at de gjenkjente skrivestilen og holdningene hans.
For å kunne vurdere hvorvidt PST kunne ha
oppdaget og avverget terrorplanene, har kommisjonen
gått grundig gjennom omstendighetene
omkring dette konkrete tipset og hvordan det ble
fulgt opp av tjenesten. Gjennomgangen har gitt
oss innsyn i flere sider ved arbeidet i en organisasjon
som sjelden åpnes for omverdenen.
Kommisjonen legger til grunn at håndteringen
av tipsene fra Global Shield, som for så vidt ga et
tilfeldig innblikk i PSTs arbeidsrutiner, ledelse og
organisasjonskultur, likevel gir oss grunnlag for å
gi anbefalinger knyttet til enkelte sider ved PSTs
arbeid med å forebygge og etterforske terrorhandlinger
på norsk jord.
For å bidra til at de nasjonale ressurser i framtiden
er godt rustet til å kunne avdekke og
avverge eventuelle terrorhandlinger, har vi også
kastet et blikk på Etterretningstjenestens arbeid
og deres samarbeid med PST.
Før vi beskriver PSTs behandling av opplysningene
om gjerningsmannen, er det nyttig å gi
en kort introduksjon av PST.
16.2 Om Politiets sikkerhetstjeneste
PST har ansvar for å forebygge og etterforske
straffbare handlinger mot rikets sikkerhet, herunder
forebygge, avverge og etterforske terrorangrep
i Norge.
Den økte trusselen fra internasjonal terrorisme
siden årtusenskiftet har medført at PST er
blitt tillagt nye oppgaver og mer ressurser. Samtidig
har den samlede informasjonsmengden som
PST mottar og bearbeider, økt de siste årene. Fra
2008 til 2011 har volumet av informasjon som PST
utveksler med samarbeidende tjenester, steget
med nesten 60 prosent. Omfanget av informasjon
fra personer tjenesten er i kontakt med, er firedoblet.
3
3 Presentasjon gitt av daværende fungerende Sjef PST Roger
Berg til kommisjonen 4. juni 2012, gradert j.post 127.