NOU201220120014000DDDPDFS

200 NOU 2012: 14
Kapittel 9 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
Det store antallet omkomne gjorde det umulig
å undersøke alle ved Folkehelseinstituttets avdeling
for rettspatologi og klinisk rettsmedisins lokaler
på Rikshospitalet. Det var nødvendig med
improvisert tilleggskapasitet for kjøling, noe som
ble anskaffet med god hjelp fra eksterne firmaer
samme kveld og natt til 23. juli. Selve arbeidet
med de døde ble lokalisert til avdeling for rettspatologi
og klinisk rettsmedisin, Rikshospitalet, og
anatomisk institutt ved UiO. 96 Det rettsgenetiske
arbeidet ble utført ved Folkehelseinstituttets avdeling
for familiegenetikk. 97
I løpet av lørdagen startet likundersøkelsene
og identifiseringsarbeidet. Identifiseringen skjer
ved at informasjon fra likundersøkelsen (fingeravtrykk,
særkjennetegn, tenner, eiendeler, DNA
med mer) sammenlignes med opplysningene
(AM) som er samlet inn fra/via de pårørende.
Dette innebærer inngående kontakt med de pårørende
med påfølgende innhenting av tannlegejournaler,
legejournaler, DNA med mer. Dette tar
tid, og kontakten med de pårørende krever kunnskap
om ID-prosessen. Etter 22/7 var den første
identifiseringen klar søndag 24. juli, den siste torsdag
28. juli. 98
ID-gruppen i Kripos har ingen formell rolle
knyttet til håndteringen av pårørende og etterlatte.
Likevel ble ID-gruppen i stor grad involvert i
kontakten med de pårørende og etterlatte etter
22/7, særlig på Sundvolden Hotel. ID-gruppen
opplevde at de pårørende oppsøkte og ønsket kontakt
med politiet, og i særdeleshet Kripos, for å få
faktainformasjon om sine savnede/drepte. Ved
utgangen av lørdag 23. juli hadde rundt 500 personer
fått informasjon fra Kripos om hvordan IDprosessen
skulle foregå. 99
ID-gruppen har i ettertid uttrykt ønske om å få
et formelt ansvar for organiseringen av AM-innhenting
– noe som per i dag er politidistriktenes
ansvar. ID-gruppen mener det bør utpekes
erfarne tjenestemenn som AM/pårørendekontakter
i alle politidistriktene, og at disse er opplært i
AM-innhenting og skolert i pårørendehåndtering.
100 Kommisjonen er enig i at det bør fokuse-
96
Både OUS – Ullevål og Anatomisk institutt ved Universitetet
i Oslo ble vurdert som de mest aktuelle stedene for det
videre arbeidet. Anatomisk institutt ved UiO ble valgt fordi
lokalene sto ledig grunnet sommerferie, og det var logistikkmessig
det beste alternativet.
97
Helsedirektoratets rapport, s. 40–41, 22JK, j.post 533.
98
Kripos 22. juli 2011 Evaluering, s. 29.
99
Kripos 22. juli 2011 Evaluering, s. 28.
100
Forklaring fra Kripos ID-gruppe 19. april 2012 og Notat,
Kripos, «Identifiseringsarbeidet i forbindelse med hendelsene
22.7.2011», 22JK, j.post 533.
res mer på opplæring i AM-arbeid og pårørendehåndtering,
og kommisjonen støtter ID-gruppens
forslag. Kommisjonen viser her til Storbritannia
og Finland, som har opprettet egne «Police Family
Liaison Officers» som følger opp pårørende og
etterlatte i slike situasjoner.
Kommisjonen har i sin spørreundersøkelse til
de berørte fått tilbakemeldinger om at mange av
de etterlatte i stor grad opplevde at politiet og Kripos
i perioden 22.–24. juli ga oppdatert informasjon
om situasjonen, informasjon om hva de skulle
foreta seg videre i arbeidet, samt viste medfølelse
for de etterlatte. I forbindelse med identifiseringen
opplevde mange etterlatte i stor grad at politiet
og Kripos ga informasjon på en forståelig
måte, framsto som profesjonelle og bisto de etterlatte
på en god måte. Kommisjonen har imidlertid
også fått tilbakemeldinger fra enkelte etterlatte
som opplevde at identifiseringsprosessen tok for
lang tid, at det tok tid før de etterlatte fikk se den
døde, og at det var mangler ved informasjonen
underveis.
Det er svært viktig at riktig identitet på de
drepte etableres med meget stor grad av sikkerhet.
ID-gruppen legger Interpols standard til
grunn i sitt identifiseringsarbeid. En grundig og
trygg identifiseringsprosess kan være tidkrevende,
særlig når det er mange omkomne, og
identifiseringsprosessen er naturlig nok svært
belastende for mange pårørende og etterlatte. Det
er følgelig sentralt med erfarne og dyktige pårørendekontakter
som følger opp, informerer og ivaretar
de pårørende og etterlatte godt i denne prosessen.
Per i dag er det ingen som formelt har
ansvaret for den løpende informasjonen til de
pårørende underveis i denne prosessen.
9.6 Sentrale helsemyndigheters rolle
Helsedirektoratet 101
Den 22/7 delegerte Helse- og omsorgsdepartementet
raskt ansvaret for overordnet koordinering
av hele helsetjenestens håndtering til Helsedirektoratet.
102 Hvordan løste direktoratet denne
oppgaven?
101 Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndighetsorgan
som ligger under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet.
102 Brev, Helse- og omsorgsdepartementet til 22. juli-kommisjonen,
«Håndtering av hendelsene 220711 – forespørsel
om dokumentasjon» (saksnr.: 201103903-/EJBA), 9. januar
2012, 22JK, j.post 351.