NOU201220120014000DDDPDFS

396 NOU 2012: 14
Kapittel 17 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
17.1 Introduksjon
Terrorangrepet 22/7 ble utført ved bruk av en
hjemmelaget bombe og skytevåpen. Gjerningsmannen
anskaffet seg disse på lovlig vis. Det er
derfor naturlig å spørre om samfunnets barrierer
på dette området fungerte, og om de er tilstrekkelige.
I kapittelet skal vi se på hva slags type våpen
som finnes i Norge, hvilke våpen det er mulig å
anskaffe, i hvilken grad det utøves kontroll med
hvem som har våpen, og i hvilken grad de barrierene
samfunnet har etablert omkring våpenkontroll,
fungerer. Med våpen i denne sammenheng
menes håndvåpen, eksplosiver og utstyr som kan
benyttes til bombeproduksjon.
Innledningsvis skal vi se på skytevåpen og deretter
kort se på eksplosiver og kjemikalier som
kan brukes til å framstille bomber.
Vi vil ikke gå nærmere inn på radioaktive, biologiske
og kjemiske våpen. Dels fordi dette ikke
ble anvendt 22/7, dels fordi de våpen som er mest
brukt i terrorangrep er håndvåpen og konvensjonelle
eksplosiver. 1 Endelig er slike masseødeleggelsesvåpen
omfattet av et helt særskilt internasjonalt
og nasjonalt reguleringsregime. Innsats
mot andre potensielle våpen er selvsagt likevel
viktig i antiterrorarbeid.
17.2 Skytevåpen: utbredelse og
kontroll
Skytevåpen blir hyppig brukt som en del av alvorlig
kriminalitet og i terrorhandlinger.
Skytevåpen blir brukt ved hvert fjerde drap i
Norge. Statistikk for tjueårsperioden 1991 – 2010
viser at av i alt 723 drap ble 171 drap begått helt
eller delvis med skytevåpen, det vil si 23,7 % av
drapene. 2 En nærmere differensiering viser:
1 Se notat fra Thomas Hegghammer til 22. juli-kommisjonen
«Trender og utviklingstrekk i internasjonal terrorisme
etter 11. september 2001», Se www.22julikommisjonen.no.
Kapittel 17
Våpen og kjemikalier
– 58 saker hvor drap ble begått med hagle
– 53 saker hvor drap ble begått med pistol
– 27 saker hvor drap ble begått med revolver
– 23 saker hvor drap ble begått med rifle
– 10 saker hvor drap ble begått med maskingevær/-pistol
22/7 da så mange ofre ble skutt med pistol og
rifle, vil prege drapsstatistikken for 2011.
I tillegg til drapene er også en del selvdrap
utført med skytevåpen. Én av fire som tar livet av
noen de står i nær relasjon til, begår også selvmord,
og de fleste av disse drap-selvdrapene skjer
med skytevåpen. 3
Kriminalstatistikken viser at det i 2011 var
1792 anmeldelser av ran og utpressing i Norge,
uten at det framgår hvor ofte skytevåpen ble
benyttet i disse. Tall for antall anmeldelser for
trussel med skytevåpen viser at det i snitt forekommer
en slik trussel nesten daglig i Norge. 4
I de senere år har det også vært flere hendelser
der skytevåpen har vært brukt mot politiet,
blant annet Nokas-ranet i 2004, skytingen på Skui i
2006 og skyting i Buskerud i 2010.
Norsk politi hadde i 2011 om lag 2500 forskjellige
oppdrag der de var bevæpnet. 5
I de senere år er en rekke attentater utført
med veldig enkle midler, som knivdrapet på Theo
van Gogh (2004), knivstikkingen av det britiske
parlamentsmedlemmet Steven Timms (2010),
økseangrepet på Kurt Westergaard (2010),
Frankfurt-skytingen (2011) og drapene i Sør-
Frankrike (2012).
Håndvåpen har vist seg å være potent i terrorsammenheng.
Mumbai-angrepet i India i 2008,
der ti angripere drepte over 170 personer med
håndvåpen og granater, illustrerte dette. Det største
terrorangrepet i USA siden 2001 ble utført
2 NOU 2011: 19 s. 38.
3 NOU 2011: 19 s. 39.
4 Politidirektoratet, 2012: Kommenterte Strasak-tall 2011,
særlig s. 7 og 12.
5 Kommisjonens analyse, PO-data for 2011 fra PDMT.