Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Erfolgreiche ePaper selbst erstellen
Machen Sie aus Ihren PDF Publikationen ein blätterbares Flipbook mit unserer einzigartigen Google optimierten e-Paper Software.
Tuit ümme was, sia hoe: Ik sen dat nich, wat jui fermeot, owwer no mui kümmet oen<br />
anner, for dem sen ik nich wert, dat ik em doe Scheoe iuttoee.<br />
13, 26-41<br />
Loewe Broör, K<strong>in</strong>ner iut Abraham su<strong>in</strong>em Geslechte, un jui Gruichen, doe Gott<br />
fürchtet, us est düöse geoe Buaskop schicket weoren. Doe Jiuden <strong>in</strong> Jerusalem un<br />
iare Iawersten häwwet Jesus nich kennt, owwer just domedde, dat soe en<br />
ferurdoelen, häwwet soe doe Stimme fan den Prophoeden erfüllt, doe olle<br />
Sunndage forliasen weret. Soe können an em n<strong>in</strong>ne Schuld fu<strong>in</strong>en, doe den Daud<br />
ferdoene, owwer soe föddern doch fan Pilatus, hoe solle en ümmebr<strong>in</strong>gen loden.<br />
Os soe sau olls don hedden, wat fan em schriewen stoet, naimen soe en fannen<br />
Kruüße heraf un loögen en <strong>in</strong>t Graff. Gott hät en fan den Dauen wir upwecket. Un<br />
hoe hät sik fiele Dage bui den soen loden, doe met em fan Galiläa no Jerusalem<br />
gon wören. Doe send niu su<strong>in</strong>e Tuügen for dem Folke. Wui br<strong>in</strong>get jiu doe geoe<br />
Buaskop: Gott hät dat Ferspriaken, dat hoe iusen Aulen giewen hät, iaren K<strong>in</strong>nern<br />
domedde haulen, dat hoe Jesus upwecket hät. Sau stoet dat auk <strong>in</strong>nen twoeden<br />
Psalm: Diu bis mu<strong>in</strong> Suone, fandage häwwe ik dui dat Liewen giewen. Dat Jesus<br />
fan dem Daue upston est un dat hoe nich wir stiarwen sall, dat hät Gott sau seggt:<br />
Ik will jiu doe Gnade sieker haulen, doe ik David teoseggt häwwe. Un oene annere<br />
Stuie hett: Diu wers nich teoloden, dat du<strong>in</strong> Hoeliger fergoet. David, doe teo su<strong>in</strong>er<br />
Tuit Gott no su<strong>in</strong>em Willen doent hät, doe hät sik su<strong>in</strong>en Aulen anruiget; hoe est<br />
stuorwen un fergon. Owwer den Gott upwecket hät, doe est nich fergon. Niu süö jui<br />
wieden, loewe Broör, dat jiu duür düösen Jesus doe Sünne fergiewen werd un auk<br />
olle dat, dem jui <strong>in</strong> Moses su<strong>in</strong>em Gesedde nich gerecht weren küönt. Doe an<br />
Jesus löfft, doe est gerecht. Soet teo dat dat nich <strong>in</strong>dreppet, wat <strong>in</strong> dem<br />
Prophoeden iarem Beoke stoet: Soet teo, jui Ferächter, un wunnert jiu un got<br />
togrunne. Ik br<strong>in</strong>ge <strong>in</strong> jiuen Dagen oen Wiark tostanne, dat jui nich laiwen weret,<br />
wenn et jiu fertellt werd.<br />
13, 42-52<br />
Os Paulus un Barnabas heriutgon wollen, bidden doe Gruichen soe, soe sollen<br />
den naichsten Sunndagg wir iawer doe D<strong>in</strong>ge kuüren. Os doe Gemoene<br />
iutoenanner geng, folgen fiele Jiuden un Gruichen den boeden. Soe ermanen soe<br />
un kuüren nen teo, soe sollen faste <strong>in</strong> Gott su<strong>in</strong>er Gnade bluiwen. Den naichsten<br />
Sunndagg kamm baule doe ganße Statt un woll Gott su<strong>in</strong> Weort hairen. Os doe<br />
Jiuden doe fielen Luüe sögen, woören soe afgünstig un fengen an, giegen Paulus<br />
teo kuüren un iawer dat teo lästern, wat hoe sia. Do sian Paulus un Barnabas<br />
fruigg heriut: Jiu mosse Gott su<strong>in</strong> Weort toerst seggt weren. Wuil jui us owwer<br />
afwuiset un jui sümst soegget, dat jui dat oewige Liewen nich naidig häwwet, go<br />
wui no den Hoeden. Doe Her hät us befualen: Ik häwwe dui teom Lechte for doe<br />
Hoeden maket, dat diu dat Hoel bet ant Enne fanner Ern iutbroen sass. Os doe<br />
Hoeden dat hairen, fröwwen soe sik un hedden dem Heren su<strong>in</strong> Weort loef, un olle,<br />
doe for dat oewige Liewen bestimmet wören, woören gloöwig. Dem Heren su<strong>in</strong><br />
Weort weor <strong>in</strong> der ganßen Giegend bekannt. Owwer doe Jiuden stöckern doe<br />
Iawersten un doe forniemen Fruwwen <strong>in</strong>ner Statt up, doe <strong>in</strong>ne Scheole kaimen un<br />
bröchten oene Ferfolgung giegen Paulus un Barnabas tostanne, un dat soe iut der<br />
Statt heriutdriewen woören. Soe schüdden den Sand fan iaren Foöden giegen soe<br />
af un gengen no Ikonium. Doe jungen Christen bliewen owwer full Froöde <strong>in</strong> dem<br />
163