Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.
YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.
Gott su<strong>in</strong> Hius ferwaltet. Dorümme wi wui met uprichtigem Hadden un fastem<br />
Glauwen Gott naiger kuomen; iuse Hadde est besprenget un fan der Schuld<br />
fruiggspruaken, iuse Luif est taufet un met roeggem Wader wuosken. Lodet us<br />
iusen Glauwen un iuse Huapen fastehaulen un nich dofan afgon. Gott est<br />
getrüwwe, doe us dat teoseggt hät. Lodet us up oenanner achtgiewen, dat wui us<br />
oenanner andruiwet, us loef teo häwwen un geoe Wiarke teo deon. Lodet us auk<br />
nich iut den Fersammlungen wegbluiwen, os wecke deot. Wui witt us oenanner<br />
ermanen, besonners niu, wuil jui soet, dat doe Gerichtsdagg naiger kümmet.<br />
10, 26-31<br />
Wenn wui doe Worhoet kennt un dann wir met Meotwillen Sünne deot, dann gifft<br />
dat n<strong>in</strong>n Offer mer for us, blaut no dat Gericht un dat Fuür, dat doe Wuirspenstigen<br />
fernichten werd. Doe Moses su<strong>in</strong> Gesett iawertrett, mott one Erbarmen stiarwen,<br />
wenn et twoee odder droee betuüget. Wofiel swörder mott doe owwer bestraft<br />
weren, doe Gott su<strong>in</strong>en Suonen met Foöden trett, doe dat Bleot fan dem Bunne<br />
ferachtet, dat us hoelig maket un giegen den Goest sünniget, doe us Gnade<br />
br<strong>in</strong>get. Wui kennt den doch, doe seggt hät: Mui stoet dat teo, Recht teo spriaken; ik<br />
will dat afmaken. An oener anner Stuie seggt hoe: Doe Her well su<strong>in</strong> Folk richten.<br />
Et est schrecklik, Gott <strong>in</strong>ne Hänne teo falen.<br />
10, 32-39<br />
Denket truügge an doe Dage, os jui Christen weoren wören, wecke Loeden jui do<br />
iuthaulen mössen un iawerwunnen häwwet. Jui woören der Welt sümst oen<br />
Gespött un stönnen den no <strong>in</strong> Gemoenskop bui, den et justsau geng os jiu. Doe<br />
gefangen saiden, häwwe jui bediurt, un met Froöden häwwe jui et teoloden, wenn<br />
soe jiu olls weghalen, wuil jui wüssen, dat jui <strong>in</strong>nen Hiemel oenen Besitt häwwet,<br />
doe biader est un nich fergoet. Giewet jiue Fertruwwen nich up! Dorup stoet<br />
grauden Laun. Iutdiur est naidig, dat jui Gott su<strong>in</strong>en Willen deot un den Laun<br />
kruiget, doe us teoseggt est. No oene lütke Wuile werd et diuren, dann werd doe<br />
Messias kuomen, doe kuomen sall un doe nich iudeblifft. Doe Gerechte werd duür<br />
den Glauwen liewen. Wenn hoe owwer iutwuiket, dann hät mu<strong>in</strong>e Soele n<strong>in</strong>nen<br />
Gefallen an em. Wui hairt owwer nich teo den, doe iutwuiket un <strong>in</strong>t Ferdiarwen<br />
gerot; wui hault iusen Glauwen faste un reddet iuse Soele.<br />
11, 1-7<br />
Glauwen est faste Fertruwwen up dat, wat wui huapet, <strong>in</strong> Iawertuügetsu<strong>in</strong> fan<br />
D<strong>in</strong>gen, doe wui nich soet. Duür den Glauwen häwwet doe Aulen oen geot<br />
Tuügnis kriegen. Duür den Glauwen fersto wui, dat doe Welt duür Gott su<strong>in</strong> Weort<br />
maket est, dat olls wat wui soet, iut dem kuomen est, den wui nich soen küönt. Duür<br />
den Glauwen hät Abel Gott oen biader Offer brocht os Ka<strong>in</strong>, un ümme den Glauwen<br />
hät hoe dat Tuügnis kriegen, dat hoe for Gott gerecht wöre, os Gott sik teo su<strong>in</strong>er<br />
Gawe bekenne; duür den Glauwen kuürt hoe no ümmer, wenn hoe auk oll daude<br />
est. Duür den Glauwen weor Henoch fanner Ern nuamen, dat hoe den Daud nich<br />
soen soll. Soe fuünen en nich, wuil Gott en upnuamen hadde. Forhair hadde hoe<br />
owwer dat Tuügnis, dat Gott an em Gefallen hadde. One Glauwen est et nich<br />
mögglik, Gott teo gefallen. Doe teo Gott kuomen well, mott den Glauwen häwwen,<br />
dat et oenen Gott gifft un dat hoe doe, doe en soöket, belaunen werd. Duür den<br />
Glauwen bowwe Noah doe Arche un redde su<strong>in</strong>e Famuilje; hoe loffe, wat Gott sia,<br />
292