Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.
YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.
<strong>in</strong>nen antweorden: Mak mui n<strong>in</strong>ne Unmoögge! Doe Duür est oll teosluaden un<br />
doe K<strong>in</strong>ner slopet oll. Ik kann nich upston un dui wat giewen. Ik soegge jiu: Wenn<br />
hoe auk nich upstoet un em Braut gifft, wuil hoe su<strong>in</strong> Fründ est, dann werd hoe<br />
doch upston en em sau fiel giewen, os hoe naidig hät, wuil doe annere sau druiste<br />
est un nich fanner Stuie goet. Dorümme soegge ik jiu: Biddet, dann werd jiu<br />
giewen. Soöket, dann were jui fu<strong>in</strong>en; kloppet an, dann werd jiu upmaket; doe<br />
biddet doe kriggt auk wat; doe söcht, doe f<strong>in</strong>nt auk wat; doe ankloppet, dem<br />
werd auk upmaket. Do est bui jiu n<strong>in</strong>n Fadder, doe su<strong>in</strong>em Suonen oene Slange<br />
gifft, wenn hoe en ümme oenen Fisk biddet, un doe em oenen Stoen gifft, wenn<br />
hoe en ümme Braut biddet. Wenn jui argen M<strong>in</strong>sken jiuen K<strong>in</strong>nern geoe Gawen<br />
giewen küönt, dann werd doch doe Fadder <strong>in</strong>nen Hiemel no fiel moer deon un den<br />
den Hoeligen Goest giewen, doe en dorümme biddet.<br />
11, 14-28<br />
Hoe draif oenen baisen Goest iut, doe was stumm. Os doe Goest iuttaug, feng doe<br />
Stumme an teo kuüren. Doe Luüe wunnern sik doriawer. Wecke sian: Hoe drifft<br />
doe baisen Goester <strong>in</strong>nen Bunne met Beelzebul iut, dem biamsten fan den baisen<br />
Goestern. Annere wollen en uppe Preowe stellen un ferlangen fan em oen Toeken<br />
fannen Hiemel. Hoe miarke owwer iare Gedanken un sia: Oen Ruik, dat met sik<br />
sümst unoens werd, dat ferfällt; oen Hius fällt iawer dat annere. Est niu doe Sotan<br />
met sik sümst unoenig, wo kann dann su<strong>in</strong> Ruik beston? un doch soegge jui, ik<br />
driewe doe baisen Goester <strong>in</strong>nen Bunne met Beelzebul iut. Druiwe ik doe baisen<br />
Goester <strong>in</strong>nen Bunne met Beelzebul iut, duür wen druiwet dann jiue Jünger soe<br />
iut? Dorümme weret soe jiue Richter su<strong>in</strong>. Druiwe ik doe baisen Goester owwer<br />
duür Gott su<strong>in</strong>en F<strong>in</strong>ger iut, dann kümmet doch Gott su<strong>in</strong> Ruik no jiu. Wenn oen<br />
starken Mann Wachche <strong>in</strong> su<strong>in</strong>er Burg höllt, dann est su<strong>in</strong> Oegendum sieker. Wenn<br />
owwer oen Mann kümmet, doe no stiarker est os hoe, doe kriggt en unner un<br />
nimmet em doe Waffen weg, wo hoe sik up ferloet, un ferdoelt soe dann unner<br />
su<strong>in</strong>e Luüe. Doe nich met mui est, doe est giegen mui, un doe nich met mui<br />
sammelt, doe ferstroögget. Wenn doe unroeggen Goest iut dem M<strong>in</strong>sken<br />
heriutgoet, dann goet hoe an woöste Stuien, söcht do Riue, f<strong>in</strong>nt soe owwer nich;<br />
dann seggt hoe: Ik will wir <strong>in</strong> mu<strong>in</strong> Hius truüggegon, wo ik wiesen sen. Wenn hoe<br />
wuirkümmet, dann f<strong>in</strong>nt hoe dat met Bessem iutkuirt un uprummet. Dann goet hoe<br />
hen un halt sik siewen annere Goester, doe no laiger send os hoe; doe toet dann <strong>in</strong><br />
un wuont do un dann werd dat met dem M<strong>in</strong>sken tolest no laiger os forhiar. Os hoe<br />
dat sia, roep oene Fruwwe iut dem Folke met heller Stimme: Sialig est doe Schaut,<br />
doe dui driagen hät, un doe Bost, doe dui erniart hät. Hoe owwer sia: Jeo, sialig<br />
send, doe Gott su<strong>in</strong> Weort hairt un bewart<br />
11, 29-36<br />
Os sik doe Luüe wir an en herandrängen, feng hoe an teo priegen un sia: Düt<br />
Geslecht est oene baise Ort; dat well Wunnertoeken fan mui soen; et werd owwer<br />
n<strong>in</strong>n anner Toeken kruigen, os dat fan dem Prophoeden Jonas. Sau os Jonas den<br />
Luüen <strong>in</strong> N<strong>in</strong>ive oen Toeken was, sau sall auk doe M<strong>in</strong>skensuone düösem<br />
Geslechte oen Toeken weren. Doe Küönik<strong>in</strong> iut Suüden sall tohaupe met düösem<br />
Geslechte fort Gericht trian un soe ferurdoelen. Soe kamm fan dem Enne fanner<br />
Ern un woll Salomo su<strong>in</strong>e Wuishoet hairen; huir est owwer moer os Salomo. Doe<br />
Luüe iut N<strong>in</strong>ive süöt tohaupe met düösem Geslechte fort Gericht trian un soe<br />
92