Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Das Neue Testament in die ostwestfälisch-niederdeutsche Mundart ...
Erfolgreiche ePaper selbst erstellen
Machen Sie aus Ihren PDF Publikationen ein blätterbares Flipbook mit unserer einzigartigen Google optimierten e-Paper Software.
n<strong>in</strong>ne Macht; soe weret Gott un Christus su<strong>in</strong>e Pruister su<strong>in</strong> un diusend Jore met<br />
em os Küönike regoeren.<br />
20, 7-10<br />
Wenn doe diusend Jore ümme send, dann werd doe Sotan iut su<strong>in</strong>em<br />
Gefängnisse wir lösskuomen. Dann werd hoe heriutkuomen un werd doe Fölker<br />
Gog un Mogog, doe an den foer Ennen fanner Ern wuont, ferfoören un soe teom<br />
Kruige sammeln, sau fiele os Sand anner Soe. Soe tüögen broet iawer doe Ern un<br />
slüöden dat Lager fan den Hoeligen un doe loewe Statt <strong>in</strong>. Do loet Gott Fuür<br />
fannen Hiemel falen un soe dofan fertiaren. Doe Duüwel, doe soe ferfoören woll,<br />
weor <strong>in</strong> den Fuür- un Swiawelpeol smieden, wo dat Tir un doe Lüögenprophoet<br />
wören; do süöt soe Dagg un Nacht bet <strong>in</strong> Oewigkoet pu<strong>in</strong>iget weren.<br />
20, 11-15<br />
Ik sog oenen grauden widden Steol un den, doe doruppe satt; for dem su<strong>in</strong> Gesicht<br />
flüögen doe Ern un doe Hiemel weg; do was n<strong>in</strong>ne Stuie mer for doe. Ik sog doe<br />
Dauen, doe Grauden un doe Lütken, for dem Steole ston; doe Boöker woören<br />
upslagen. No oen anner Beok weor upslagen, dat Beok iawer dat Liewen. Doe<br />
Dauen woören richtet no iaren Wiarken, sau os et <strong>in</strong> den Boökern schriewen stonn.<br />
Doe Soe gaff doe Dauen wir heriut, doe dor<strong>in</strong> wören, un olle woören soe no iaren<br />
Wiarken richtet. Dann woören doe Daud un doe Hölle <strong>in</strong> den Fuürpeol smieden.<br />
Düöse Fuürpeol est doe twoede Daud. Doe nich <strong>in</strong> dem Beoke iawer dat Liewen<br />
anschriewen stonn, doe weor <strong>in</strong> den Fuürpeol smieden.<br />
21, 1-8<br />
Ik sog oenen nuiggen Hiemel un oene nuigge Ern; doe erste Hiemel un doe erste<br />
Ern wören fergon; doe Soe was ferswiunen. Dann sog ik doe hoelige Statt, dat<br />
nuigge Jerusalem, iut dem Hiemel fan Gott dalkuomen, sau herlik os oene Briut,<br />
doe sik for iaren Mann smücket hät. Ik haur oene starke Stimme fan dem Steole<br />
hiar reopen: Gott su<strong>in</strong>e Hüdden stoet niu bui den M<strong>in</strong>sken; hoe well niu bui den<br />
M<strong>in</strong>sken wuonen. Soe süöt su<strong>in</strong> Folk su<strong>in</strong>; hoe sümst well os iar Gott met den<br />
M<strong>in</strong>sken tohaupewuonen. Hoe werd olle Tra<strong>in</strong>en fan iaren Augen afwisken. Doe<br />
Daud sall nich mer su<strong>in</strong>, n<strong>in</strong>ne Treor, n<strong>in</strong>ne Klage un n<strong>in</strong>ne Naut sall mer su<strong>in</strong>; dat<br />
erste est fergon. Doe up dem Steole satt, sia: Ik make olls nuigg. Hoe sia teo mui:<br />
Schruif, dat düöse Woöre, wor un wisse send. Hoe sia auk: Et est schoen. Ik sen<br />
dat A un dat O, doe Anfang un dat Enne. Ik will den Döstigen ümmesüss iut den<br />
Wellen teo dr<strong>in</strong>ken giewen, doe dat lebennige Wader häwwet. Doe iawerw<strong>in</strong>nt, sall<br />
dat olls iarwen; ik will su<strong>in</strong> Gott su<strong>in</strong> un hoe sall mu<strong>in</strong> Suone su<strong>in</strong>. Doe Swacken un<br />
Ungetrüwwen, doe Oebriaker un Dautsliager, doe Giftmisker un Afgöttsken un olle<br />
Lüögner, doe süöt <strong>in</strong> den Peol gon, wo Fuür un Swiawel <strong>in</strong>ne brennt. Dat est doe<br />
twoede Daud.<br />
21, 9-14<br />
Doe oene fan den siewen Engeln, doe forhiar doe Schüödeln met den lesten<br />
siewen Plogen hedden, kamm no mui un sia: Kumm! Ik will dui doe Briut wuisen,<br />
doe dem Lamme su<strong>in</strong>e Fruwwen est. Hoe brochte mui <strong>in</strong>nen Goeste up oenen<br />
grauden haugen Biarg un wuise mui doe hoelige Statt Jerusalem, doe fan Gott iut<br />
dem Hiemel dalkamm. Doe hadde Gott su<strong>in</strong>e Herlikkoet; iar Lecht strole os doe<br />
320