Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
skal p<strong>å</strong> skole, jobb eller fritidsaktiviteter, og sitter mye <strong>for</strong>an PC eller TV-skjermen. Som et<br />
resultat av dette, har andelen av befolkningen som er inaktiv økt.<br />
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong> i Norge<br />
Det er en lang tradisjon <strong>for</strong> <strong>å</strong> opplyse om kostens betydning <strong>for</strong> helsen i Norge. I 1920-<strong>å</strong>rene<br />
ble skoleelevenes kosthold viet mye oppmerksomhet. Fra 1935 ble den s<strong>å</strong> kalte Oslofrokosten<br />
tilbudt alle skoleelever i Oslo, en ordning som ogs<strong>å</strong> ble benyttet i andre deler av landet.<br />
Frokosten var satt sammen ut fra den tids kunnskap om betydningen av næringsrik mat.<br />
I 1930-<strong>å</strong>rene var det betydelig interesse i sosialmedisinske miljøer <strong>for</strong> ernæringens betydning<br />
<strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong>. Under trusselen av en ny krig fikk Statens kostholdsnemd i 1939 i oppdrag <strong>å</strong><br />
gjennomføre veiledningsarbeid <strong>for</strong> <strong>å</strong> sikre mat<strong>for</strong>syningen i landet. Man planla en omfattende<br />
nasjonal kampanje og ga ut skrifter som ”Aktuelle kostholdsspørsm<strong>å</strong>l i Norge” og ”Mor<br />
Norges Matbok”. Statens ernæringsr<strong>å</strong>d ble opprettet i 1946. R<strong>å</strong>det ga i 1954 ut sine første<br />
næringsstoffanbefalinger: ”Vurdering av næringsbehovet”. Disse er siden revidert mange<br />
ganger med siste utgave i 2005: ”Norske anbefalinger <strong>for</strong> ernæring og fysisk aktivitet”.<br />
I begynnelsen av 1960-<strong>å</strong>rene endret offisielle ernæringsr<strong>å</strong>d siktem<strong>å</strong>l fra <strong>å</strong> skulle beskytte mot<br />
ernæringsmangler til ogs<strong>å</strong> <strong>å</strong> skulle <strong>for</strong>ebygge kroniske sykdommer som hjerte- og<br />
karsykdommer. I 1963 la Nicolaysen-komiteen frem en innstilling som konkluderte med at<br />
mettet fett var en sentral <strong>å</strong>rsak til økningen i dødeligheten av hjerteinfarkt. Det ble anbefalt <strong>å</strong><br />
skjære ned fett<strong>for</strong>bruket fra over 40 % til høyst 30 % av det totale energiinntaket.<br />
For <strong>å</strong> systematisere mat- og ernæringsarbeidet har flere regjeringer lagt fram meldinger <strong>for</strong><br />
Stortinget om dette. Den første var St. meld. nr 32 (1975-76) ”Om norsk ernærings- og<br />
mat<strong>for</strong>syningspolitikk” og den nyeste er ”Handlingsplan <strong>for</strong> bedre kosthold i befolkningen<br />
(2007-2011)” som er et samarbeidsprosjekt mellom 12 departementer. I alle disse meldingene<br />
er det gitt r<strong>å</strong>d og føringer <strong>for</strong> <strong>for</strong>bedring av befolkningens kosthold.<br />
Nasjonalt r<strong>å</strong>d <strong>for</strong> ernæring (tidligere kalt Statens ernæringsr<strong>å</strong>d) har gitt r<strong>å</strong>d om kostholdet til<br />
befolkningen siden det ble opprettet. I <strong>for</strong>bindelse med nasjonale ernæringskampanjer i 1980<strong>å</strong>rene<br />
ga man ut to bøker med kostr<strong>å</strong>d. Det har siden ogs<strong>å</strong> distribuert brosjyrer som<br />
”Hverdagsmaten betyr mest”, ”10 matvettregler”, ”Nøkkelr<strong>å</strong>d <strong>for</strong> bedre helse”.<br />
Nøkkelr<strong>å</strong>dene <strong>for</strong> kostholdet fra 2009 er gjengitt neden<strong>for</strong>:<br />
spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig<br />
velg kokte eller bakte poteter frem<strong>for</strong> chips og pommes frites<br />
spis grove korn- og brødvarer<br />
spis mer fisk – b<strong>å</strong>de som p<strong>å</strong>legg og middag<br />
velg magre kjøtt- og meieriprodukter<br />
velg myk vegetabilsk margarin eller olje fram<strong>for</strong> hard margarin eller smør<br />
kutt ned p<strong>å</strong> inntaket av sukker, særlig i <strong>for</strong>m av brus og godteri<br />
vær varsom med salt<br />
vann er den beste tørstedrikk<br />
I de ernæringspolitiske meldingene og i helsemyndighetenes opplysningsarbeid har det vært<br />
tradisjon <strong>for</strong> <strong>å</strong> ikke gi tallfastede anbefalinger om <strong>for</strong>bruk av matvarer. Man har lagt vekt p<strong>å</strong> <strong>å</strong><br />
<strong>for</strong>søke <strong>å</strong> oppn<strong>å</strong> vridninger i <strong>for</strong>bruket av matvarer gjennom r<strong>å</strong>d om <strong>å</strong> spise mer av, bytte ut<br />
eller spise mindre av ulike matvaregrupper. Tanken bak dette har vært at et ernæringsmessig<br />
<strong>for</strong>svarlig kosthold kan settes sammen p<strong>å</strong> mange ulike m<strong>å</strong>ter og at den enkelte person eller<br />
11
Change language