Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Kunnskapsoppsummeringene i denne matrisen er hentet fra
a) World Cancer Research Fund-rapporten fra 2007,
b) WHO-rapporten fra 2003,
c) American Dietetic Association-rapporten om hjerte- og karsykdommer fra 2008,
d) American Dietetic Association-rapporten om helseeffekt av fiber fra 2008,
e) American Heart Association-rapporten om helseeffekt av fysisk aktivitet fra 2007,
f) NHS rapporten fra 2007,
g) International Agency for Research on Cancer rapporten om vitamin D fra 2008
h) FAO/WHO 2009
1 Konklusjonen bygger spesielt på følgende metaanalyse: ”Autier P, Gandini S. Vitamin D
supplementation and total mortality: a meta-analysis of randomized controlled trials. Arch Intern Med.
2007 Sep 10;167(16):1730-7”
3. Utviklingstrekk i forbruk
Inntak av kosttilskudd er meget utbredt. I England og USA bruker henholdsvis 35 % og 50 %
av befolkningen regelmessig kosttilskudd. Tilsvarende tall gjelder for Norge, Sverige og
Danmark (6).
De vanligst kosttilskuddene som selges i Norge inkluderer preparater med tran, lange
flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA, DHA), multivitaminer og/eller multimineraler, jern,
vitamin B, vitamin C, vitamin D, vitamin E, og mange forskjellige urte- eller planteekstrakter.
Markedet i Norge for tilskudd økte med 10-12 % i året i flere år, men er etter 2004 redusert til
en 3-4 % økning per år. Omkring 40 % selges via helsekostbutikker, 28 % via
matvarebutikker og 19 % via apotek (se figur 15.1). De siste årene har man observert en
dreining fra vitaminer og mineraler til andre produkter. Lange flerumettede omega-3 fettsyrer
(EPA, DHA) og torskeleverolje har 22 % av markedet (64).
221