Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

En systematisk gjennomgang av 27 randomiserte og kontrollerte primærintervensjonsstudier
konkluderte med at endring i fettinntaket kan gi små, men likevel potensielt betydelige
reduksjoner i risiko for hjerte- og karsykdommer, særlig blant studier som varte lenger enn to
år (11). I en senere randomisert og kontrollert intervensjonsstudie i en stor gruppe
amerikanske postmenopausale kvinner (som i utgangspunktet hadde et relativt sunt kosthold)
førte imidlertid reduksjon i fettinntaket og økning i frukt og grønnsakinntaket bare til
beskjedne endringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og ikke til signifikante
endringer i risiko for hjerte- og karsykdommer etter seks års oppfølging (12). Reduksjonen i
totalt fettinntak var betydelig (8 E%), men forholdet mellom mettede og umettede fettsyrer i
kosten var uforandret etter intervensjonen. Dessuten var utgangspunktet relativt bra for
individene som deltok i studien, 12.7 E% fra mettet fett, noe som er klart bedre enn det
gjennomsnittlige inntaket i den norske befolkningen. Studien fant imidlertid en trend mot
lavere risiko for koronar hjertesykdom blant de i intervensjonsgruppen som hadde oppnådd
lavest inntak av henholdsvis mettede fettsyrer og transfettsyrer, og høyest inntak av frukt, bær
og grønnsaker.
Lav vitamin D-status er satt i sammenheng med økt risiko for hjertesykdom, men man har
foreløpig ikke nok kunnskap til å si om økt inntak av vitamin D kan forebygge hjertesykdom
(13, 14). Inntak av vitamin D-tilskudd var assosiert med redusert total dødelighet i en metaanalyse
av 18 randomiserte og kontrollerte intervensjonsstudier (15).
Faktaboks 11.3: Helseeffekt av transfettsyrer 1
Som del av egen vitenskapelige oppdatering på transfettsyrer har Uauy, Mozaffarin og
medarbeidere gått igjennom tilgjengelig litteratur på effekt av transfettsyrer på hjerte- og
karsykdommer for WHO (1-2). Studier basert på intermediære risikofaktorer i kontrollerte
intervensjoner og intermediære eller kliniske endepunkter i langtids observasjonelle studier
ble inkludert. De konkluderer at det i de fleste intervensjonsstudier og observasjonsstudier er
funnet at transfettsyrer øker LDL-kolesterol, reduserer HDL-kolesterol, øker ratio mellom
totalkolesterol og HDL-kolesterol, øker proinflammatoriske mediatorer som
tumornekrosefaktor alfa, interleukin-6 og C-reaktivt protein, og øker endothelial dysfunksjon.
Effektene er mest fremtredende når man sammenligner transfettsyrer i forhold til cis umettede
fettsyrer. Effekten på ratio mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol, endotelial dysfunksjon
ble også observert når effekten av transfettsyrer ble sammenlignet med mettede fettsyrer.
Transfettsyrer ser også ut til å redusere insulinsensitivitet, og muligens fremme vektøkning og
diabetes.
Fem kasus-kontrollstudier og fire prospektive kohortstudier finner en sammenheng mellom
inntak av transfettsyrer og koronar hjertesykdom. I en metaanalyse av prospektive
kohortstudier fant man at risiko for koronar hjertesykdom ble redusert med 24 %, 20 %, 27 %
og 32 % hvis 2 % av energien som kom fra transfettsyrer ble byttet ut med tilsvarende
mengde energi fra henholdsvis karbohydrater, mettede fettsyrer, cis-enumettede fettsyrer og
cis flerumettede fettsyrer.
Det er mulig at forskjellige isomerer av transfettsyrer har forskjellige effekter, men dette er
ikke godt etablert kunnskap. Resultater antyder at trans 18:1 og trans 18:2 isomerene har
sterkere effekt enn trans 16:1, men dette er ikke godt dokumentert. Resultater antyder også at
145