Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Hvert år får omkring 15.000 personer hjerteinfarkt, 15.000 hjerneslag og 25.000 en
kreftdiagnose i Norge. Omkring 100.000 personer har hatt et hjerteinfarkt, 55.000 lever etter
et hjerneslag og 175.000 lever med en kreftdiagnose. I tillegg er det minst 200.000-300.000
nordmenn som har type 2-diabetes, omkring samme antall har osteoporose og mer enn 20 %
av voksne, eller omkring 700.000 nordmenn, har fedme (KMI>30 kg/m 2 ) (8).
Potensial for forebygging av folkesykdommer
Mer enn 60 % av dødsfallene i rike land, så vel som i fattige land, skyldes kroniske
sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes og kroniske
lungesykdommer (9). For disse kroniske folkesykdommene er det tre risikofaktorer som er
særlig viktig: usunt kosthold, fysisk inaktivitet og røyking. Viktigheten av disse tre
risikofaktorene varierer fra sykdom til sykdom. WHO (10) anslår at omkring 80 % av hjerte-
og karsykdommer og type 2-diabetes, og 30-50 % av kreftsykdommer kunne vært eliminert i
alle aldersgrupper hvis disse tre risikofaktorene ble eliminert. Dette støttes av en ny studie fra
Soerjomataram og medarbeidere (11) som finner at omkring 50 % av de vanligste
kreftformene i Europa kan forebygges. Konklusjonene støttes også av rapporten fra World
Cancer Research Fund (12) som estimerer at majoriteten av kreftsykdommer kan forebygges
hvis man eliminerer usunt kosthold, fysisk inaktivitet og røyking.
”World Health Report” fra WHO estimerte i 2002 at forbedrede levevaner ville øke
gjennomsnittlig levealder i et land som Norge med 5-10 år (13). Dette er forenlig med mange
nyere studier (14-19), for eksempel EPIC-Norfolk studien (20-21) og en studie fra England
(22), som har beregnet at forskjellen i antall friske leveår og levealder mellom de som har
dårligst levevaner og de som har best levevaner er 10-15 år.
Danaei og medarbeidere (23) har nylig beregnet at røyking og høyt blodtrykk er hver
ansvarlig for omkring 20 % av dødsfallene i USA hvert år. Overvekt og fedme, og fysisk
inaktivitet er hver ansvarlig for omkring 10 % av dødsfallene. Et høyt inntak av salt, et lavt
inntak av matvarer med omega-3 fettsyrer, og et høyt inntak av matvarer med transfettsyrer er
hver ansvarlig for omkring 5 % av dødsfallene hvert år.
I England og Wales falt dødeligheten av koronar hjertesykdom med 54 % mellom 1981 og
2000 (24). Det er beregnet at to tredjedeler av reduksjonen i hjertedød kan forklares av
endringer i røykevaner, serumkolesterol og blodtrykk. Mesteparten av denne reduksjonen (81
%) ble anslått å være forårsaket av primærforebygging i befolkningen og 19 % som følge av
sekundærforebygging blant pasienter med hjertesykdom. En lignende analyse fra Irland (25)
viste også at primærforebygging hadde større effekt enn sekundærforebygging for nedgangen
i koronar hjertesykdom fra 1980-2000, mens en analyse fra USA (26) for samme tidsperiode
viste at medisinsk behandling og forebygging hadde omtrent like stor betydning for
nedgangen i hjertedød. Begge analysene viste at reduksjon av serumkolesterol og røykeslutt
hadde hatt stor betydning (25-26).
Sykdomsbyrde og livskvalitet
Et sentralt mål for forebyggende helsearbeid er både å forlenge forventet livslengde og å
redusere tiden der man har redusert livskvalitet, uførhet og sykdomsbyrde. DALY (disability
adjusted life years) er en statistisk indikator som ble utviklet på midten av 1990-tallet av
271