Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

15. Kosttilskudd
I dette kapittelet vil det kun fokuseres på kosttilskudd der det er gjort randomiserte kliniske
studier eller store prospektive epidemiologiske studier. Hvis det kun finnes indirekte
holdepunkter, enklere kliniske eller epidemiologiske studier, eller eksperimentelle celle- og
dyrestudier er dokumentasjonen utilstrekkelig til at man kan vurdere eventuelle helseeffekter.
I vurderingen av effekten av kosttilskudd benyttes derfor samme metodologi for systematisk
kunnskapsoppsummering som vanligvis benyttes innen medisinsk forskning, dvs. prinsipper
som bygger på metodene beskrevet av ”The Cochrane Collaboration” (1), ”The National
Health Service Centre for Reviews and Dissemination” (NHS CRD) (2) og ”GRADE working
group” (3). I følge disse prinsippene benytter man et hierarkisk system for dokumentasjon
hvor randomiserte kontrollerte intervensjoner (randomised controlled trials, RCT) tillegges
mer vekt enn f. eks. observasjons studier siden RCTer påvirkes mindre av feilkilder. For råd
angående effekt av kosttilskudd er RCTer derfor mer relevante enn ved vurdering av effekt av
matvarer og kostholdet (se kapittel 4 for diskusjon av prinsipper for systematisk
kunnskapsoppsummering). Konklusjonene fra de systematiske kunnskapsoppsummeringene
som er beskrevet i kapittel 4 og gjengitt i matrisen i dette kapittel benytter derfor først og
fremst RCTer.
The Cochrane Collaboration” (www.cochrane.org) (1) er en internasjonal organisasjon som
utfører kunnskapsoppsummeringer hvor hensikten er å undersøke om en intervensjon er
effektiv eller ikke. Disse kunnskapsopsummeringene benytter en veldefinert evidensbasert
metodologi. Vedlegg A gjengir en liste over eksempler på Cochranerapporter som har vurdert
helseeffekten av kosttilskudd ved forebygging og behandling av kroniske sykdommer. Disse
Cochranerapportene inngår som en viktig del av faktagrunnlaget for de systematiske
kunnskapsoppsummeringene som inngår i denne rapporten og som er beskrevet i kapittel 4.
Mange forskningsrapporter har undersøkt effektene av kosttilskudd på pasienter og ikke på
forebygging hos friske individer. Hovedfokus i denne rapporten er forebygging hos friske
individer, og det er derfor ikke oppsummert kunnskapsstatus systematisk med hensyn til
forskjellige pasientgrupper. Bare et begrenset antall kosttilskudd er undersøkt i grundige
vitenskapelige studier, og kun noen ganske få er undersøkt i et tilstrekkelig omfang til at man
kan trekke konklusjoner om deres mulige effekter.
1. Innholdsstoffer og definisjoner
Karbohydrater, fett og proteiner er viktige næringsstoffer i kosten som bidrar med energi og
byggesteiner som er viktig for vevsstruktur og funksjon, vekst og utvikling. Disse
makronæringsstoffene kan deles inn i mindre grupper som monosakkarider og polysakkarider,
mettet og umettet fett, og aminosyrer. I tillegg finnes en rekke mikronæringsstoffer (dvs.
vitaminer og mineraler) som ikke bidrar med energi, men inntak av små doser er viktig for
kroppens normale funksjon. Mange av næringsstoffene er essensielle, dvs. helt
livsnødvendige. Vanligvis defineres næringsstoffer som essensielle hvis 1) en biologisk
funksjon er kjent, 2) en person som ellers har et adekvat kosthold får mangelsymptomer eller
redusert biokjemisk aktivitet når inntaket av næringsstoffet er begrenset eller endogen
produksjon er begrenset og 3) symptomene forsvinner når næringsstoffet reintroduseres i
kostholdet (4-5). For flere næringsstoffer er det ikke endelig avklart om de er essensielle eller
ikke (4).
199