Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

voksen. Generelt antas det imidlertid at de kvantitative anbefalingene bør tilpasses det totale
energibehovet.
Fordeling av anbefalingene i løpet av uken
Noen kvantitative råd gis som mengde per dag og noen gis som mengde per uke. Årsaken til
dette er rent praktisk og ikke faglig. Anbefalingene om frukt, bær og grønnsaker, og
fullkornsprodukter er mest naturlig å gi per dag. Anbefalingene om fisk er mest naturlig å gi
per uke siden dette ofte oppnås ved 2-3 middagsmåltider i løpet av uken. Anbefalingene er
også ment for en gjennomsnittlig dag eller uke. For eksempel bør anbefalingene om å spise
minst 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag oppfattes som at man bør ha minst 5
porsjoner i gjennomsnitt per dag. Det er liten grunn til å tro at en variasjon hvor man noen
dager har 6 porsjoner og noen dagen med 4 porsjoner skulle ha mindre helseeffekt enn 5
porsjoner hver eneste dag.
Varierende grad av dokumentasjon
For enkelte sykdommer og matvarer kan det finnes mye kunnskap, mens det for andre kan
være sparsomt med vitenskapelig dokumentasjon. Vi har i dag liten kunnskap om for
eksempel sykdomsgrupper som psykiatriske og mentale sykdommer og mange enkeltmatvarer
som poteter og hvitt mel. Fravær av kostråd må derfor ikke oppfattes som at studier viser at
det ikke er noen sammenheng. Fravær av kostråd kan simpelthen skyldes at det ikke er
tiltrekkelig kunnskap til at man kan gi kostråd. Selv om vitenskapelig forskning har avdekket
mange sammenhenger mellom kosthold og sykdom (se oppsummeringer i matrisene i kapittel
5-27) er det fortsatt slik at mange relasjoner er uavklart.
Individbaserte versus befolkningsbaserte kostråd
Næringsstoffanbefalingene (2,3) er beregnet for grupper av individer og har innebygget en
betydelig sikkerhetsmargin (vanligvis gitt som gjennomsnittelig minimumsbehov pluss 2
standardavvik eller mer) som gjør at anbefalt mengde dekker behovet hos stort sett hele
befolkningen. Kostrådene er imidlertid hovedsakelig rettet mot den enkelte og de inneholder
ikke en sikkerhetsmargin slik som næringsstoffanbefalingene. Det betyr at mengdeangivelser
som angis i kostrådene gjelder for hva den enkelte bør spise og ikke for gjennomsnittet av
befolkningen. Risikoberegningene fra de vitenskapelige undersøkelsene som ligger til grunn
for kostrådene bygger på epidemiologisk forskning, og er således basert på grupper av
befolkninger. Vi går ut fra at de sammenhengene som er vist mellom matinntak og endret
sykdomsrisiko i disse gruppene også gjelder for den enkelte individ. Det må imidlertid tas
forbehold om at endringen i risiko hos den enkelte ikke nødvendigvis er lik risikoendringen i
en gruppe da dette kan påvirkes av en rekke forhold som for eksempel arv og andre levevaner
hos den enkelte. Det å følge kostrådene er ingen garanti mot de aktuelle kroniske
sykdommene, men kan redusere denne risiko både for den enkelte og for hele befolkningen.
326