Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om kosthold
Denne rapporten beskriver grunnlaget for nasjonale kostråd som kan redusere risiko for
kostrelaterte kroniske sykdommer. Fysisk aktivitet er også inkludert fordi graden av fysisk
aktivitet påvirker energibalanse og kroppsvekt, og dessuten har en direkte effekt på risiko for
en rekke kroniske sykdommer. Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av
kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne personer i Norge. Nasjonalt råd for ernæring
har lagt stor vekt på at rapporten skal være systematisk og uavhengig, og at prosessen som har
ledet fram til rådene skal være åpen og transparent.
Ernærings- og kostholdsforskning er i rask utvikling. Faktisk er dette fagfeltet et av de mest
aktive innen biomedisinsk forskning. Hver eneste uke publiseres det flere hundre nye
vitenskapelige studier innen fagfeltet. Flere av disse studiene blir referert i media der det ofte
trekkes konklusjoner basert på slike enkeltstudier. Man får lett inntrykk av at noe er godt
vitenskapelig dokumentert og at man bør endre kostholdet i tråd med de nye resultatene.
Neste uke blir en ny artikkel referert som kanskje kommer til en annen konklusjon. Dette gjør
at det blir meget vanskelig å orientere seg om hva som er bygget på solid kunnskap og hva
som er foreløpige resultater eller spekulasjoner. Et grunnleggende prinsipp ved utarbeidelse
av faglige råd og anbefalinger er at man ikke kan basere seg på en enkelt undersøkelse.
Sammenhengen mellom kosthold og risiko for sykdom er ofte meget komplisert, og hver
enkelt studie kan derfor bare beskrive en liten del av denne komplekse sammenhengen. Det
handler derfor om å legge stein på stein i oppbyggingen av vår kunnskap. Det finnes sjelden
entydige bevis innen vitenskapen om kosthold og helse. Forskningens vesen er å bidra til å
styrke eller å svekke hypoteser.
Verdens helseorganisasjon, helsemyndighetene i de fleste land og majoriteten av forskerne
innen forskningsfeltet konkluderer med at en hoveddel av de store, kroniske
folkesykdommene som hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes og fedme
kan forebygges ved å bedre kostholdet, øke fysisk aktivitet og redusere røyking.
Anbefalingene i dette kapittelet er utarbeidet for at enkeltpersoner, politiske myndigheter,
helsevesenet, organisasjoner, matvarebransjen og serveringsnæringen i fellesskap kan bidra til
at folkehelsen bedres i Norge. En slik bedring av folkehelsen vil også ha stor betydning for
offentlig og privat økonomi, og mange andre sosiale forhold.
For å oppnå målet om en bedre folkehelse, må en stor del av befolkningen justere eller endre
sine spise- og levevaner. For mange kan det være en stor utfordring å endre vanene slik at de
blir i tråd med kostrådene, og det kan ta tid å gjennomføre slike endringer. Kostrådene bør
imidlertid være til hjelp for den enkelte til å gradvis endre sine vaner. Positive helsegevinster
kan oppnås selv om man ikke fullt ut klarer å følge kostrådene.
Kostrådene og råd for fysisk aktivitet må ikke forstås som påbud alle må etterleve til enhver
tid, men som anbefalinger og gode råd basert på den beste tilgjengelige kunnskapen som vi
har i dag. Ved å følge rådene i hverdagen kan man oppnå helsegevinster og redusere risiko for
noen sykdommer. De fleste spiser usunt iblant, men det er helheten i kostholdet og hva man
spiser i det daglige som er viktig.
Ved fokus på sunne levevaner og sykdommer som fedme er det noen som hevder at dette vil
bidra til økt hyppighet av spiseforstyrrelser. Denne problemstillingen bør ikke være til hinder
for en balansert kunnskapsbasert informasjon om sunne levevaner til befolkningen.
322