Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

American Diabetes Association (28) konkluderer at epidemiologiske studier viser en
sammenheng mellom moderat alkoholinntak (15-45 g alkohol/d) og redusert risiko for type 2diabetes,
koronar hjertesykdom og hjerneslag, og at et høyt alkoholinntak er assosiert med økt
forekomst av type 2-diabetes.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Det er godt dokumentert at både akutte og kroniske alkoholskader bidrar betydelig til
sykelighet, dødelighet og sosiale problemer (29-32). Alkoholinntak er assosiert med økt
dødelighet på grunn av ulykker, selvmord og drap blant yngre menn og kvinner. For eldre
aldersgrupper har flere epidemiologiske undersøkelser vist at moderat alkoholinntak er
assosiert med redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer (33). Moderat inntak er ofte
definert som en drink om dagen for kvinner og to drinker for menn. Det er lite vitenskapelig
grunnlag for å skille mellom ulike typer alkoholholdige drikker med hensyn til gunstige
effekter på forekomst av hjerte- og karsykdommer (34-35).
En analyse av 32 epidemiologiske undersøkelser tyder på at moderat alkoholinntak (1-3
drinker/d) kan redusere risiko for utvikling av type 2-diabetes (36). Selv om vi har lite
kunnskap om alkoholens effekt på appetittreguleringen er det holdepunkter for at inntak av
alkoholholdige drikker kan bidra til overvekt (37)
Helsedirektoratet konkluderer i en rapport fra 2005 at det er dokumentasjon for at høyt
alkoholinntak sannsynligvis øker risiko for osteoporotiske brudd (29).
I rapporten ”Global Health Risks” (38) fra WHO i 2009 er det beregent at et høyt
alkoholinntak er den tredje viktigste årsaken til uførhet og sykelighet (dvs. DALY, disability
adjusted life years) i vestlige land.
Mekanismer:
I moderate mengder kan inntak av alkoholholdige drikker være assosiert med en mulig
gunstig helseeffekt, mens et høyere inntak er sterkt assosiert med skadelige effekter. Disse
effektene er ofte knyttet til innholdet av etanol eller fytokjemikalier som finnes i
alkoholholdige drikker, og til mekanismer som endret oksidativt stress, endotelfunksjon,
plasmalipider og trombose, og toksiske skader på celler og et stort antall cellulære
mekanismer i sentralnervesystemet eller andre vev og organer.
6. Kunstig søtet drikke
Innholdsstoffer og definisjoner
Kunstige søtningsstoffer omfatter en rekke forskjellige kjemiske forbindelser bl.a.:
Acesulfame K, aspartam, cyklamat, saccharin, sukralose, thaumatin og neohesperid (39).
Deres egenskaper fører til at inntak av disse stoffene gir en søtsmak svarende til den man får
av vanlig tilsatt sukker.
Drikke med kunstige søtningsstoffer har ofte lav pH slik at inntak fører til økt surhet i
munnhulen. Mens sukker (glukose) øker kroppens insulinproduksjon, er det ikke
holdepunkter for at kunstige søtningsstoffer innvirker på insulinnivået.
178