Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

21. Kosthold og forebygging av type 2-diabetes
Type 2-diabetes skyldes en kombinasjon av nedsatt insulinsekresjon og nedsatt insulineffekt
(økt insulinresistens). Sykdomsutviklingen av type 2-diabetes er ofte langsom uten klare
symptomer tidlig i sykdomsforløpet. Diagnosen blir derfor ofte stilt for sent og det kan
foreligge komplikasjoner allerede ved diagnosetidspunktet. Norske undersøkelser tyder på at
opp til 25 % av personer med akutt hjerteinfarkt har en udiagnostisert type 2-diabetes (1). I
tillegg til arv er de viktigste miljømessige årsakene til type 2-diabetes overvekt, særlig
bukfedme, ugunstig kosthold, liten fysisk aktivitet og røyking. Dessuten øker risiko med alder
(1-3).
Vedvarende høyt blodsukker forekommer ofte ved ubehandlet type 2-diabetes. I tillegg er ofte
også insulinkonsentrasjonen økt, særlig i den første tiden etter at sykdommen oppstår.
Kroppen prøver å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen. Når
insulinet ikke virker like godt som normalt, har man insulinresistens. Redusert
insulinfølsomhet i perifere vev er den dominerende faktor ved type 2-diabetes (1-3).
Diagnosen av type 2-diabetes stilles på bakgrunn av målinger av plasma glukose. Relevante
grenseverdier er angitt i tabell 21.1.
Tabell 21.1. Dignostiske grenser basert på venøse plasma glukosekonsentrasjoner
Diabetes mellitus
fastende > 7,0 mmol/l
og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose > 11,1 mmol/l
og/eller tilfeldig målt glukose i
kombinasjon med symptomer
Nedsatt glukosetoleranse
Venøs plasma glukosekonsentrasjon
> 11,1 mmol/l
fastende < 7,0 mmol/l
og 2 timer etter inntak av
> 7,8 og