Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

En ny sammensetning av ingredienser defineres ikke som ny mat. Derimot er produktet
godkjenningspliktig dersom en av ingrediensene eller hele næringsmiddelet er å anse som
nytt. En ingrediens som kun har blitt brukt i kosttilskudd tidligere er å anse som ny mat
dersom den skal brukes i vanlige matvarer.
Nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser må forhåndsgodkjennes i Norge, jf § 16b i
generell forskrift for produksjon og omsetning m.v. av næringsmidler. Bestemmelsen er
nasjonal, men tilsvarer bestemmelsene i EUs Novel Foods forordning.
Retningslinjer for helserisikovurdering av ny mat finnes på
http://www.mattilsynet.no/regelverk/veiledere/mat/retningslinjer_for_helserisikovurdering_av
_ny_mat_29859
Kilde: Mattilsynet
Effekten av bioaktive stoffer som finnes i kosttilskudd er avhengig av dose. Dosen av de
bioaktive stoffene i kosttilskudd kan være på samme nivå som i et vanlig kosthold, men ofte
kan dosen være langt høyere. Doser som kan sammenlignes med det som finnes i et normalt
kosthold kalles ofte ”fysiologiske doser”. Høyere doser enn det som finnes i et normalt
kosthold kalles ”farmakologiske doser” eller ”megadoser”. Studier med kosttilskudd er ofte
vanskelig å sammenligne siden forskjellige doser og kombinasjoner benyttes. De fleste
bioaktive stoffer kan ha én funksjon eller effekt ved en fysiologisk dose og en annen effekt
ved en farmakologisk dose. Det er mange eksempler på at bioaktive stoffer kan ha
beskyttende eller gunstige effekter ved fysiologiske doser, og at de har skadelige eller
toksiske effekter ved farmakologiske doser. Når man vurderer helseeffekter av kosttilskudd er
det derfor bestandig viktig å henvise til dose.
For de fleste bioaktive stoffer vil sammenhengen mellom dose for inntak i matvarer og/eller
tilskudd og risiko for sykdom beskrives ved en U-formet kurve. Ved lave konsentrasjoner og
ved høye konsentrasjoner vil risiko for sykdom øke i forhold til et optimalt inntak. Et stort
problem i mange store randomiserte studier med kosttilskudd er at farmakologiske doser av
kosttilskudd benyttes og at dose ikke er tilpasset individenes næringsstoffstatus eller øvrige
inntak av relevante stoffer. Individer med henholdsvis lav, optimal og høy status behandles
vanligvis alle med samme farmakologiske dose. I de fleste studier er også personer med ulik
kroppsvekt og KMI behandlet med samme dose.
Hvis næringsstoffopptak over tid er mindre enn forbruk og utskillelse vil man utvikle
næringsstoffmangel, som for eksempel klassisk vitamin A-, vitamin D- eller jernmangel. For
en rekke næringsstoffer kan imidlertid en subklinisk, ikke-symptomatisk mangeltilstand (pga
marginal status) utvikles til en klinisk mangeltilstand som et resultat av andre sykdommer
eller tilstander. Ved etablert næringsstoffmangel er det vanlig å tilføre fysiologiske eller
farmakologiske doser av næringsstoffene inntil næringsstoffstatus er normalisert. I denne
rapporten er det kun vurdert slike klassiske næringsstoffmangler dersom det er dokumentert at
mangeltilstanden har en viss hyppighet i befolkningen.
205