Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

NHS rapporten. Det er derfor lagt mer vekt på konklusjonene om helseeffekten av totalt fett i
FAO/WHO rapporten enn i NHS rapporten.
Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende
dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og
karsykdommer (se kapittel 14 om salt). American Heart Association (6) konkluderer med at
det er en overbevisende dokumentasjon for at redusert inntak av natrium (≤ 2,3 g/d) og økt
inntak av kalium (≥ 4,7 g/d) reduserer risiko for høyt blodtrykk og at det er sannsynlig at et
kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst 2 ganger
per uke (spesielt fet fisk), natrium inntak < 2,3 g/d, og transfettsyrer < 1 E% reduserer risiko
for hjerte- og karsykdommer hos kvinner.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Det foreligger enkeltstudier, men ikke kunnskapsoppsummeringer, som har undersøkt
sammenhengen mellom inntak av kjøtt og kjøttprodukter og hjerte- og karsykdommer. En
større kasus-kontroll studie (7) konkluderte med at et økt inntak av kjøtt var svakt assosiert
med akutt hjerteinfarkt. I en annen kasus-kontroll studie (8) var inntak av rødt kjøtt sterkt
assosiert med akutt koronar syndrom. Hvitt kjøtt viste ingen slik assosiasjon.
En systematisk gjennomgang av 27 randomiserte og kontrollerte primærintervensjonsstudier
konkluderte med at endring i fettinntaket kan gi små, men likevel potensielt betydelige
reduksjoner i risiko for hjerte- og karsykdommer, særlig blant studier som varte lenger enn to
år (9). I en senere randomisert og kontrollert intervensjonsstudie i en stor gruppe amerikanske
postmenopausale kvinner (som i utgangspunktet hadde et relativt sunt kosthold) førte
imidlertid reduksjon i fettinntaket og økning i frukt og grønnsakinntaket bare til beskjedne
endringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og ikke til signifikante endringer i risiko
for hjerte- og karsykdommer etter seks års oppfølging (10). Reduksjonen i totalt fettinntak var
betydelig (8 E%), men forholdet mellom mettede og umettede fettsyrer i kosten var uforandret
etter intervensjonen. Dessuten var utgangspunktet relativt bra for individene som deltok i
studien, 12.7 E% fra mettet fett, noe som er klart bedre enn det gjennomsnittlige inntaket i den
norske befolkningen. Studien fant imidlertid en trend mot lavere risiko for koronar
hjertesykdom blant de i intervensjonsgruppen som hadde oppnådd lavest inntak av
henholdsvis mettede fettsyrer og transfettsyrer, og høyest inntak av frukt, bær og grønnsaker.
Faktaboks 9.2: Helseeffekt av transfettsyrer 1
Som del av egen vitenskapelige oppdatering på transfettsyrer har Uauy, Mozaffarin og
medarbeidere gått igjennom tilgjengelig litteratur på effekt av transfettsyrer på hjerte- og
karsykdommer for WHO (1-2). Studier basert på intermediære risikofaktorer i kontrollerte
intervensjoner og intermediære eller kliniske endepunkter i langtids observasjonelle studier
ble inkludert. De konkluderer at det i de fleste intervensjonsstudier og observasjonsstudier er
funnet at transfettsyrer øker LDL-kolesterol, reduserer HDL-kolesterol, øker ratio mellom
totalkolesterol og HDL-kolesterol, øker proinflammatoriske mediatorer som
tumornekrosefaktor alfa, interleukin-6 og C-reaktivt protein, og øker endothelial dysfunksjon.
Effektene er mest fremtredende når man sammenligner transfettsyrer i forhold til cis umettede
fettsyrer. Effekten på ratio mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol, endotelial dysfunksjon
ble også observert når effekten av transfettsyrer ble sammenlignet med mettede fettsyrer.
Transfettsyrer ser også ut til å redusere insulinsensitivitet, og muligens fremme vektøkning og
diabetes.
122