Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Et annet problem med RCTer i matvarebasert <strong>for</strong>skning er kontrollbehandlingen. Ved<br />
uttesting av legemidler eller kosttilskudd kan man benytte en placebobehandling (<strong>for</strong><br />
eksempel en narretablett uten effekt). I enkelte tilfeller kan man lage placebomatvarer (<strong>for</strong><br />
eksempel placebodrikker) men <strong>for</strong> de fleste matvarer og matvaregrupper er det ikke mulig <strong>å</strong><br />
lage gode kontroller. Dette gjelder <strong>for</strong> eksempel matvarer som tomater, laks, kylling, rødt<br />
kjøtt. Dessuten m<strong>å</strong> man, <strong>for</strong> <strong>å</strong> kontrollere energiinnholdet, spise noe annet isteden, og man<br />
kan vanskelig tenke seg en nøytral placebomatvare.<br />
Av disse <strong>å</strong>rsaker vil det der<strong>for</strong> i de aller fleste tilfeller ikke være mulig av praktiske,<br />
økonomiske og etiske <strong>å</strong>rsaker <strong>å</strong> gjennomføre RCTer der man studerer effekten av matvarer p<strong>å</strong><br />
risiko <strong>for</strong> kroniske sykdommer.<br />
Grunnlaget <strong>for</strong> kostr<strong>å</strong>d <strong>for</strong> en befolkning er knyttet til etiologi, hvor man søker <strong>å</strong> identifisere<br />
matvarenes rolle i utbredelsen av folkesykdommer. Kausalitet i en slik sammenheng m<strong>å</strong><br />
bygge p<strong>å</strong> en samlet vurdering av dokumentasjon fra <strong>for</strong>skjellige typer studier, som<br />
epidemiologiske studier (spesielt prospektive observasjonsstudier), kliniske<br />
intervensjonsstudier (spesielt RCTer med isolerte problemstillinger og/eller relativt korttids<br />
intervensjoner), og biologiske/mekanistiske studier (spesielt cellebaserte og<br />
dyreeksperimentelle studier). Summen av denne litteraturen danner en basis <strong>for</strong> vurderinger<br />
om kausalitet etter metodologi beskrevet av World Cancer Research Fund (9-10), Verdens<br />
helseorganisasjon (WHO) (11), Brad<strong>for</strong>d Hill (12-13), Rothman og Greenland med flere (14-<br />
15). Metodologien som ligger til grunn <strong>for</strong> kostanbefalinger er der<strong>for</strong> inkluderende og<br />
benytter i større grad alle typer relevant kunnskap, i motsetning til et mer hierarkisk system<br />
som benyttes <strong>for</strong> <strong>å</strong> vurdere effekter av legemidler og andre intervensjoner.<br />
For r<strong>å</strong>d ang<strong>å</strong>ende effekt av kosttilskudd er imidlertid RCTer mer relevante. Konklusjoner<br />
basert p<strong>å</strong> RCTer er der<strong>for</strong> benyttet i større grad i kapittel 15 om kosttilskudd.<br />
Krav til vitenskapelig dokumentasjon i World Cancer Research Fund-<strong>rapport</strong>en<br />
Kravene til vitenskapelig dokumentasjon som ligger til grunn <strong>for</strong> kostr<strong>å</strong>d er under utvikling<br />
og gjøres stadig mer presise og eksplisitte. Ved utarbeidelse av norske kostr<strong>å</strong>d tas det<br />
utgangspunkt i <strong>rapport</strong>en ”Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a<br />
Global Perspective” fra World Cancer Research Fund fra 2007 (9) som er særdeles viktig med<br />
hensyn til <strong>å</strong> definere slike kriterier. Rapporten ble utarbeidet av World Cancer Research Fund<br />
og ”American Institute of Cancer Research” med støtte fra WHO, FAO og andre store<br />
helseorganisasjoner. World Cancer Research Fund-<strong>rapport</strong>en, som er meget omfattende, har<br />
vurdert tilgjengelig vitenskapelig litteratur som knytter eksponering av matvarer og fysisk<br />
aktivitet til kreftrisiko, og utarbeidet individuelle og befolkningsbaserte kostr<strong>å</strong>d og livsstilsr<strong>å</strong>d<br />
<strong>for</strong> <strong>å</strong> redusere kreftrisiko.<br />
Basert p<strong>å</strong> prosedyren definert av World Cancer Research Fund (9-10) trekkes det<br />
konklusjoner om <strong>for</strong>skningsstatus ved <strong>å</strong> tilegne mulige kausale sammenhenger mellom<br />
eksponering og sykdom <strong>for</strong>skjellige kategorier. Følgende kategorier benyttes av World<br />
Cancer Research Fund (9):<br />
1. Overbevisende <strong>å</strong>rsakssammenheng<br />
2. Sannsynlig <strong>å</strong>rsakssammenheng<br />
3. Mulig <strong>å</strong>rsakssammenheng<br />
4. Begrenset in<strong>for</strong>masjon, ingen konklusjon<br />
5. Årsakssammenheng usannsynlig<br />
15
Change language