Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

familie må ta utgangspunkt i sine forutsetninger og preferanser. Derfor har man unngått å lage
for detaljerte kostråd. Denne tradisjonen ble brutt i 1996 da Statens ernæringsråd ga
anbefalingen om at man bør spise minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt og bær
daglig (”5 om dagen” anbefalingene).
Kostholdets betydning for helsetilstanden i Norge
Den norske befolkningen har aldri levd lengre enn i dag. Forventet levealder i Norge har økt
fra omkring 50 år i 1900 til omkring 80 år i dag. Økningen i levealder skyldes bedre levekår
og at vi er i stand til å behandle stadig flere sykdommer effektivt. Det er imidlertid fortsatt
betydelige sosiale forskjeller knyttet til helse.
Store deler av befolkningen har et kosthold som ikke er optimalt i forhold til risiko for
folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme, type 2-diabetes og osteoporose.
Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaket henholdsvis 36 % og 25 % av alle dødsfall i
Norge i 2006. Dessuten lever en stor del av den voksne befolkningen med diagnosene hjerte-
og karsykdommer og kreft. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og
unormale blodlipidnivåer. Forekomsten av overvekt og type 2-diabetes øker. Omtrent 20 % av
de voksne lider av fedme og ca. 10 % har diabetes eller nedsatt glukosetoleranse.
Av de seks viktigste risikofaktorene for død i Europa, henholdsvis høyt blodtrykk, høye
blodlipider, røyking, overvekt, lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker og inaktivitet, kan fire
påvirkes av kostholdet. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 80 % av forekomsten av
hjerteinfarkt og type 2-diabetes kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og
røykevaner, og at 30-50 % av forekomsten av kreft kan forebygges ved slike endringer i
levevanene (se kapittel 18).
Nye norske kostråd
På bakgrunn av den raske utviklingen innen forskningsfeltet har Nasjonalt råd for ernæring
funnet det nødvendig å gjøre en omfattende vurdering av den vitenskapelige dokumentasjonen
om kostholdets betydning for helsen og på basis av dette grunnlaget revidere gjeldende
kostråd.
Rapporten oppsummerer den vitenskapelige dokumentasjonen om kostholdets betydning for
helsen og gir på grunnlag av dette kostråd for bedring av folkehelsen. Målsettingen er at færre
skal bli rammet av alvorlig sykdom og flest mulig skal få et langt liv med god helse.
Rapporten representerer en gjennomgang av vitenskapelig litteratur om kostholdets betydning
for helsen. Den er skrevet i et vitenskapelig språk. Rapporten beskriver grunnlaget for de
offisielle kostrådene. Rapporten kan også tjene som en oppslagsbok for spesielt interesserte.
12