Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

aldersgrupper og kjønn. Kvinner spiser oftere frokost hjemme enn menn. Det er også de eldste
som oftest spiser frokost hjemme. De unge i alderen 15 til 24 år spiser oftere frokost
hjemmefra (på kafé, snackbar, skole eller jobb) enn de andre aldersgruppene (95, 98). Åtte av
ti nordmenn spiser som oftest brødmat som hovedingrediens til frokost. En studie viste at 77
% hadde spist grov brødmat sist hverdag. Dette tallet var betraktelig lavere i helgen (64 %).
Det var 8 % som hadde spist fin brødmat sist hverdag, mot 25 % sist helgefrokost. Frukt,
yoghurt, samt frokost-/kornblanding var også relativt hyppig spist til frokost.
Lunsj
Yrkesliv, skole og barnehage strukturerer i stor grad de norske lunsjvanene. Hjemmelaget
nistemat er det vanligste lunsjmåltidet. Det er også en relativt stor andel som spiser lunsj de
enten har kjøpt eller fått på jobb/skole ukentlig. Kalde matretter var langt mer utbredt til lunsj
enn varme. Det dominerende innhold i hverdagens lunsj var grov brødmat og matpakke. Det
var også relativt mange som hadde spist frukt/grønnsaker/salat. Det var 12 % som hadde spist
varm matrett til sist hverdagslunsj (99).
Middag
Over 90 % av befolkningen spiser varm middag hjemme hver dag eller nesten hver dag (3
ganger i uken eller oftere). Det er svært få (1-2 %) som spiser varm middag hjemme én gang i
uken eller sjeldnere. Denne trenden har holdt seg stabil over tid. Det er par og barnefamilier
som spiser varm middag hjemme hyppigst. Enslige kvinner spiser betydelig færre måltider
enn enslige mødre og kvinner i parforhold både med og uten barn. Dagens middagsmønster
kan sies å være en multikulturell oppskrift. Det vil si en sammenblanding av innovasjon og
tradisjon. Det er de tradisjonelle ingrediensene og matrettene som dominerer. Det vil si en
tradisjonell tallerkenmodell med kjøtt eller fisk med kokte poteter og grønnsaker. Dette
gjelder både hverdag og helg. Av middagsretter av et mer moderne format er spagetti, pasta,
pizza, taco, wok og grillmat (i sesong) de mest utbredte. Retter som sushi og tapas er typiske
eksempler på innovative matretter for de få. I den tradisjonelle norske bondekosten var det en
sparsom bruk av kjøtt. Dette har endret seg betraktelig gjennom de siste tiårene. Kjøtt og
kjøttfarse er de mest sentrale bestanddelene i middagen – både til hverdag og helg. 56 %
spiser kjøtt eller kjøttprodukter som hovedingrediens til middag tre ganger i uken eller oftere.
Til sammenligning er det 24 % som spiser fisk eller fiskeprodukter like ofte. Frem til 2000tallet
har nordmenn hatt et lavt forbruk av hvitt kjøtt. Dette har endret seg betraktelig de
seneste årene. Det har vært en betydelig økning i andelen som spiser kylling og
kalkunprodukter som hovedingrediens til middag ukentlig. Selv om poteten i økende grad har
blitt erstattet av ris og pasta, er kokt potet fortsatt det vanligste middagstilbehøret – både til
hverdags og helg. Den laveste spisefrekvensen av kokt potet finner man blant Oslo-folk og
unge voksne i alderen 25 til 39 år (98).
260